Hva skal jeg gjøre med deg Efraim?

Hvad skal jeg gjøre med dig Efraim?

Det er et brennende spørsmål som lyder til oss alle efterat vi har fått vår synd tilgitt. Vi har nemlig en Efra’im, et kjød, som ikke kan læges eller gjøres gudfryktig ved daglig anger og bot, som man vil ha det til. Men lovet være Gud, vi har et sted hvor vi kan plasere Efra’im, og det er på korset. Der skal det dø. Da blir vår ånd levendegjort og fri. Men idag er det mange som forkynner lægedom for Efra’im, og da får ikke de troende en levendegjort ånd; men de forblir kjødelige kristne, hvorved de trenger en daglig syndenes forlatelse. De har ikke elsket de profeter som Gud har sendt for å drepe Efra’im (kjødet), vers 5.

Disse virker som lyn og torden. Men når man har stått i den ilden, da er det også gått en død over Efra’im. For Efra’im er som duggen, ja, som en morgensky, vers 4.

Dens glans skal da forsvinne like hastig. Man kjenner også, efter omvendelsen, at kjødet med alle dets lyster og begjæringer fremdeles er tilstede, tillikemed alle de syndevaner som man i en årrekke har levd i.

Hvad skal vi så gjøre med Efra’im? Jo, den skal dø ved daglig å ta korset op og følge Jesus Kristus. Da skjer der en død over Efra’im, og ånden blir fri og løst ut. Hvilket herlig evangelium! Full frihet for ånden, men død over vårt kjød (Efraim). Dette er veien til livet. En herlig vei, Lovet være Gud for den.