Omsorg for sjelenes frelse

Omsorgen for sjelenes frelse.

Som alt annet er også denne sammensatt av forskjellige bestanddeler. All Guds frelse går ut på å skille det edle ut fra det uedle. Dette er jo helliggjørelse. Det er en edel gjerning å sørge over ens egne barns synd; men også ved denne gjerning kleber det uedle.

Denne sorg kan bestå av 4 bestanddeler: 1. Den rene kjærlighet til barnets frelse. II. Den rene kjærlighet til Guds og evangeliets ære og virkekraft. III. Sorgen over at man selv har gjort sine saker dårlig. IV. Sorgen over tap av egen ære, over at man selv synker i andres øine. De tre første av disse egenskaper er edle, mens den 4de må skilles ut fordi den er selvisk.

Blandingen kan f. eks. bestå av: 15% kjærlighet til barnets frelse, 15% kjærlighet til Guds og evangeliets ære og virkekraft, 10% sorg over å ha gjort sine saker dårlig, og 60% æresyke. Hvor skammelig tar man ikke da feil om man uten videre går ut fra at ens omsorg for barnas frelse er helt og holdent edel?

På samme måte blir det med omsorgen for andre sjeles frelse. Den kan være blandet med iveren for å kunne berette at man har vunnet så og så mange, forat man selv derved skal vokse i andres øine, at man får en stor forsamling for derved selv å synes stor, ja til og med noe så simpelt og nedrig som tanker på mere kollekt, mere inntekter med den derav følgende større jordiske herlighet.

«Jag efter helliggjørelse!»