Vandring i lyset

Vandring i lyset.

Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 1. Joh. 1, 7.

Dette skriftsted gjelder kun Jesu Kristi disipler, som vandrer i lyset, og dog blir det anvendt på ugudelige og slappe kristne som vandrer i mørket, og som trenger å dømme sig selv for sin synd og få tilgivelse for den. Den som vandrer i lyset, synder ikke bevisst, det er i mørket et menneske synder.

I lyset kommer frem det før ubevisste, nemlig legemets gjerninger. Disse skal dødes ved Ånden, og så skal vi leve. Rom. 8, 13. I dette vers kommer frem to slags gjerninger: Dersom I lever efter kjødet (synder bevisst), da skal I dø. Men dersom I ved Ånden døder legemets gjerninger (de ubevisste som blir åpenbart ved vandring i lyset), da skal I leve.

Ingen kan vandre i lyset uten med et korsfestet kjød. Derfor heter det: De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5, 24.

Nu leste jeg fornylig referat fra et kristelig stevne at de var kommet bort fra korset og kraften deri. Nu var det om å gjøre å komme tilbake igjen til Golgatakorset.

Disse kjære brødre må ha tatt sig en ferietur i kjødet og vandret bort fra korset, siden de nu blir enige om at det er best å komme til korset igjen. De er altså ikke korsfestet med Kristus, men er underveis til Babel. Korsets Ord og kraft er blitt borte, vekkelsens Ånd er blitt borte. Men det er ting som ikke er blitt borte, og det er partivesen, uenighet, overmot, kjølighet o.s.v. Jeg tror doms og fortærelses ånd samt syndsforlatelse vilde passe bedre enn Åndsfornyelse, som man kaller det. Ånden skal ikke fornyes, den er som den skal være og fornyer selv alle ting, men det er menneskets sinns ånd som skal fornyes; for man er blitt kjødelig sinnet. Man har begynt i Ånden og er nu på vei til å fullende i kjødet.

Paulus sier til efeserne: Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningerne vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse. Ef. 4, 17 og 18.

Mon tro ikke dette skulde passe utmerket på alle de som har forlatt korset, om de da noensinde har været der? De er kommet ut i sinnets tomhet og finner hverken vekkelse eller Guds kraft.

Hvad trenger man så? Jo, sinnsforandring! Sørgelig bare at man ikke kan finne ut av det selv.

Men fornyes i eders sinns Ånd, og iklæ eder det nye menneske. Ef. 4, 23.

Skjøken som har fordervet all jorden med sitt horelevnet, trenger inn blandt Guds folk Åp. 19, 2. Hvad har hun i sitt beger? Jo verdslig storhet og verdslig dannelse, persons anseelse, videnskap, verdslig og religiøs. Kristi vanære finnes ikke i hennes beger. Men i den (skjøken) blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden. Åp. 18, 24.

Du som farter om nede fra korset på vei til Babel i ditt sinns tomhet, bør undersøke om du ikke er dåret av skjøken og av hennes horelevnets vredes vin som alle folkeslag har drukket av. Åp. 18, 3.