Matteus 8, 23-27

Matt. 8. kap. 23—27 v.

En kan nok tenke sig det var stort for disiplene å få være med Jesus i samme båt, og begynne farten over sjøen. For vi må også si det var stort den gang det virkelig gikk op for oss at vi kunde få være med Jesus.

Hvilken frimodighet og glede hersker ikke da i vår sjel? Vårt hele liv er da som knoppen der springer ut om våren.

Men det er slik med Gud at hans tanker er ikke våre tanker. Gud har bestemt oss til noe stort. Han vil vi skal bli tros-helter.

I vers 24 leser vi at båten kom ut i en storm; men Jesus sov. Nettop den båt som Jesus er i.

Nu er det man må begynne å tro.

I vers 25 leser vi at disiplene vekket Jesus.

De var virkelig kommet i fare; men når man frykter for å forgå, kan denne frykt ha sin grunn mer i følelser enn i ens virkelige stilling.

Vår følelse kan i høi grad bedra oss. Hvor gagnlig er ikke denne nød. Når Gud lar nøden komme, lærer man ydmykhet. Disiplene hadde nok tro på Jesus eftersom de vekket ham op. Men vi ser videre, Jesus var ikke fornøid med deres tro, for han sier: I lite troende. Ja, her har man lett for å komme til kort. Heri ligger frelse, at man ikke så snart vil ut av stormen.

Det ligger nær til å be Jesus stille den.

I Efeserbrevet 5, 23 leser vi at Jesus er sitt legemes frelser. Når man da tror at man er et lem på dette legeme, da frykter man ikke om det stormer, for da er det i alle tilfeller ikke annet enn det gamle menneske som går tilgrunne. Jesus er mektig til å holde oppe hvad hans er.

Det var nok dette Jesus vilde disiplene skulde tro, og det er det samme han vil vi skal tro. Måtte vi få del i den tro som ikke frykter for det hårde vær, men at vi med tålmodighet måtte være der så lenge Gud vil. Menneskene undret sig fordi han kunde stille stormen. Vi må også lære å takke ham som ikke bare stiller den ytre storm, men og er mektig til å stille hjertene. Et menneskehjerte som i sig selv er så usikkert, vaklende og urolig, stilles ved troen på at Jesus er mektig til å føre en seirende gjennem alt.

Han er det jo som har himmel og jord, evighet og dom, nåde og sannhet i sin hånd. Måtte vi med iver tjene en sådan herre. Han kan vi i sannhet fortrøste oss til og prise i all evighet.