De lovbundne og de lovløse

De lovbundne og de lovløse.

Alle lovbundne er en frukt av den lovbundne, Jesus Kristus. Likedan er alle lovløse en frukt av den lovløse, Antikrist 2. Tess. 2, 8.

Det lovbundne sinn ligger i de ord Jesus sa: Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig. Joh. 5, 30. Jesus gav avkall på å være Gud lik av sig selv og kom i menneskers lignelse. Filip. 2, 6—7. I denne stilling måtte han, i alle forhold få vite Guds vilje med sig for å kunne gjøre noe. Fra begynnelsen var alt og alle lovbundne for Gud. De fikk bare vite Guds vilje, så utførte de den, og der var ingen krefter eller makter som drog noen annen vei. Deres lyst var å gjøre hvad Gud sa — til fullkommenhet.

Så brøt Satan ut fra å være en lovbunden kerub til å bli en lovløs ånd. Han vilde ikke lenger underordne sig Guds evige lover, men ophøiet sig, og alt var tapt for evig. Ez. 28, 13—17. Nu gjaldt det å få flere med på elendigheten. Hans arbeide begynte i himlen og fortsatte på jorden. I begynnelsen hadde mennesket ingen egenvilje. Det var skapt i Guds billede, og alt var velbehagelig for Gud. Så kom Satan og overtalte det til å prøve på noget som var bedre enn å være lovbundet for Gud. Det gjorde så, og slaget var tapt. Fra nu av hadde Satan makt hos mennesket, idet det hadde fått egenvilje, for i den lå synden. Det å gjøre sin egen vilje er altså en lovløs stilling overfor Gud.

Jesu Kristi frelsesverk fører mennesket tilbake til samfund med Gud, idet mennesket blir Guds lov lydig, eller lovbundet for Kristus. 1. Kor. 9, 21.

Denne verdens fyrste tåler ikke at Guds folk blir disipler. Da mister han ganske makten over dem. Derfor setter han alt inn på å hindre at så skjer. Han benytter sig da av sin gamle kjepphest — løgnen, og med den rider han over de aller fleste hindringer. Så merkelig som det høres ut, så hører Guds folk gjerne på løgn. Es. 13, 19.

Satan narrer predikanter og ledere til å tale slik at de har vinning av det. De taler om frihet fra loven; men det er igrunnen lovløshet de taler om, og folket tar gladelig imot. På den måte samles en hel hær med lovløse mennesker som kaller sig med Jesu navn. Tro ikke enhver ånd. 1. Joh. 4, 1.

Det er nettop et ord til vår tid. Satan har nemlig ført Guds folk vill, så de mitt i sin lovløse stilling skaper sig om til lovlydige og narrer andre i hopetall. Derfor sier skriften videre: Men prøv åndene om de er av Gud; og det har man god grunn til.

All denne snakk om å komme bort fra loven, og pass dig for å komme under loven, er ikke annet enn den lovløse gjerning, og så forkynnes det i Jesu navn.

I elskede, tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. Så heter det idag mer enn nogen gang før.