Leve evindelig

Leve evindelig.

Jesus vidner i Joh. 6, 51 om at han er det levende brød, som kom ned fra himmelen, samt at de som eter dette brød, skal leve evindelig. Brødet var Jesu kjød, som han gav for verdens liv. Når Jesus sier at det var hans kjød han gav for verdens liv, så tror man at når Jesus døde på korset, så gav han sitt kjød; men det ligger en ganske annen mening i å gi sitt kjød enn dette. Jesus hadde en vilje. Denne vilje blev det sagt nei til; for han var kommet for å gjøre Guds vilje. Hebr. 10—9. Aldri gjorde han sin egen vilje, Joh. 4—34, alltid var det Faderens vilje først. Han var den første som sa: «Skje ikke min vilje». Derfor blev han banebryter, som banet den nye og levende vei gjennem kjødet (egenviljen). Hebr. 10—20. Når han nu blev banebryter, så var det meningen at vi som er kommet til troen, skulde vandre efter i hans fotspor. Det første vi da treffer i efterfølgelsen av Jesu sinnelag, er vår egenvilje. Til å begynne med er den som et uoverkommelig fjell. Hvor mangen kristen har ikke møtt denne egenviljen og gitt den op som nyttesløs, som noget man ikke kunde stride mot. I vers 50 står: Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, for at man skal ete av det og ikke dø. Altså, hvis jeg eter av dette brød, det vil si, lar min egen vilje gå til grunne, sier nei som Jesus til min egen vilje, og ja til Guds vilje, da får også jeg brød, blir vederkveget og styrket i troen. Min egenvilje fikk en knekk, og min tro til Gud blev sterkere.

I Joh. 8—29 står: Han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham velbehagelig. Derfor sier Jesus: «Jeg og Faderen vi er ett». Enheten lå i at det aldri blev brudd mellem Jesus og Faderen. Hvorfor er man ikke vederkveget? Fordi egenviljen står i veien. Om noen eter av dette brød, skal han leve evindelig. Lar man sin egen vilje gå til grunne, og gir plass for Guds vilje, da blir det et liv som består gjennem ild.

Åpenbaringen 22—14: Der er noen som har fått rett til livsens tre, og gjennem portene kommer inn i staden. Ved å si nei til min egen vilje, og ja til Guds vilje, åpnes det en port, hvorigjennem vi har anledning til å komme inn i staden. (Forrådshuset). Der i forrådshuset er rikelig med føde. Føden ligger i det enkle å gjøre Guds vilje. Også i Johannes 10—9 står om denne rikelige føde, som gives til den som går igjennem døren, som er Jesus, det vil si, som hører hyrdens røst. Som hører Guds Sønns røst i sitt liv, lar sig rense på kjød og ånd og hater den av kjødet besmittede kjortel. En sådan går inn og ut, finner rikelig føde ved å følge i Jesu fotspor.