Skinnsekker, nye og gamle

Skinnsekker, nye og gamle.

Om Jesu person og hans gjerninger har der alltid vært strid. Nogen sa han var en god mann, andre sa han hadde djevelen og var gal. Dersom Jesus kom iblandt de kristne idag, så vilde de si det samme. Den tilsynelatende enhet finner vi størst i dødningeforsamlinger, hvor Jesus er en fortids sagnfigur. Han er så langt borte at synden og synderen får leve og trives i fred.

Men når vekkelsens ånd kommer inn i en by eller et sogn, da blir det smått stell med sagnfiguren Jesus, for hans ånd blir virksom og setter op ned på alle ting. Prester og predikanter ser som oftest med skrekk på at dødninger blir levende og vidner med kraft om Gud. Det må stoppes, vi må tilbake til det sunde og forstandige, tilbake til døden og sagnfiguren, sies der.

Jesus valgte å gå inn til syndere og toldere fremfor til fariseerne. Han vilde ha ny vin i nye skinnsekker, forat de begge tilsammen kunde bli bevart.

Jesus fikk se tolderen Levi sitte på tollboden og sa til ham: Følg mig! Og han forlot alt og stod op og fulgte ham. Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt tilbords med dem.

Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere? Og Jesus svarte dem og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt. Luk. 5, 27.

Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges. Men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.

Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny, for han sier: Den gamle er god.

Fariseerne var de gamle skinnsekker. Deres religiøse liv i form og lovisk gudsdyrkelse var den gamle vin, og den sa de var god. Den smakte deres kjød og gav dem ære og makt, derfor smakte ikke den nye vin som Jesus kom med. Derfor søkte Jesus nye skinnsekker for sin nye og livgivende vin. Han gikk forbi den gamle religiøsitet (skjøkedommen) og direkte til syndere. De var ikke fordervet i sitt sinn av gammel lære og menneskebud. Å helbrede fra gammel, forgiftet religiøs lære, er vanskeligere enn å helbrede et sinn som er fordervet av synd. Derfor vilde ikke Jesus blande sin nye velsignede lærdom sammen med den gamle, i de gamle skinnsekker; for om han enn kunde få fylt sine sannheter i dem til en tid, vilde det dog en dag vise sig at sekkene ikke maktet å holde den nye vin, og alt vilde spilles.

Som den gang så nu. Der hvor folk har gjort form av gamle kristelige erfaringer, hvor man har stanset i sin vekst, på hvilketsomhelst trin i sin utvikling, der har de ikke lyst på ny vin, på de større og herligere fremadskridende sannheter; for de sier: Det gamle er godt.

Blir Åndens dåp forkynt i en gammel og bunden forsamling, da vil de ikke vite av denne nye vin; for de holder på «det gamle gode». Noget nytt behøves ikke.

Så kan man treffe på folk som har fått Åndens dåp, men som er stanset der uten å gå videre, uten å la sig undervise av Ånden. Som andre lever på en gammel omvendelse, således lever mange her på en gammel åndsdåp. For disse kan man forkynne et dypere åndsliv i efterfølgelse av Kristus, d.v.s. Kristi lidelsessamfund o.s.v., men denne for dem nye vin smaker ikke. Også her kan man se eksempler på at ny vin i en gammel skinnsekk ikke passer. Det gikk måskje en tid, men da trengselen i kjødet blev for stor for kjødets skyld, sprengtes sekkene, vinen spiltes, og man gikk tilbake dit hvor man fikk det for en billigere pris. Og naturligvis får den nye vin skylden, og det har den jo også. Den er for kraftig og livfull for en gammel, tørr og død skinnsekk. Ditt edle og guddommelige arbeide var forgjeves. Derfor, se til på hvem du nedlegger ditt arbeide. Når den videregående erkjennelse av sannheten stanser, da forherdes hjertene, skinnsekken blir gammel, hård og tørr, og så sprekker den. All den nye vin rinder ut og den gamle blir igjen.

For å undgå slikt forgjeves arbeide gir Kristus oss en anvisning på nye skinnsekker: Toldere og syndere, som før går inn i himlens rike og i Guds dypheter enn de som stanser i sin åndelige utvikling.

En sjel kan på utrolig kort tid bli frelst, døpt med den Hellig-Ånd, få nådegaver, gå inn på korsets vei, få visdoms Ånd fra Gud, tjene i menigheten og opofre sitt liv for andre. Vi har sett mange sjele som på få måneder er gått langt forbi ledende personer, som blev døpt med Ånden for mange år siden. For de nye skinnsekker — fulle av erkjennelse og hunger efter livets overflod — de var mottagelige for all den nye vin, for alt det liv og sannhet som de bare kunde få. Og det sprenges ikke; for Herrens frykt har inntatt deres sinn. De har ingen gammel vin, gammel fordærvet partilære, som skal forsvares og blandes sammen med den nye vin.

Bryter eder nytt land!