Sannhet

Sannhet.

Sannheten er så hård at kun de som er av sannheten kan tåle å høre den. Og man må elske sannheten for å kunne forstå å motta den. Sannheten skaper ved sin hårdhet reale og skvære forhold og mennesker, som ser trofasthet og kjærlighet i alle sannhetens slag og ord. Ordsp. 27, 5—6. De som ikke har kjærlighet til sannheten, finner ut at den er for hård og dømmende og ikke passer for sig. I en slik stilling kan man ikke frelses. I stedet for å høre det forfriskende og frigjørende som sannheten gir, hører man bare sin egen stemme: Spar dig selv! Av skriftene finner man så ut en lettere måte å ta det på, for han gav dem også bud som ikke var gode, og lover ved hvilke de ikke kunde leve. Esek. 20, 25. Således lider man evige tap ved å forakte sannhetens frigjørende makt. La ikke oss være av dem som vender oss til eventyr og det som klør i ørene. Det er nok at de gjør det, som ikke har noget høiere kall. Vårt kall er å bli levende stener, kyndige i rettferds ord, og til en kjærlighet, sterk som døden. Da Peter talte til folket, stakk det dem i deres hjerter; slik virker sannhetens ord. Alt som er kjød, blir ubønnhørlig avklædd, og i de innerste hjertekroker kaster den sitt underfulle lys. Det forfengelige menneske sier: Dette er en hård tale, hvem kan tåle den? Men de som har fått se at i sitt kjød bor det intet godt, de ikke bare tåler sannheten, men gleder sig også over dens frigjørende domme. La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke. Sal. 141, 5. Det er det rette sinnelag.