Mennesker - dyr

Mennesker — dyr.

Hvad livet angår, da er de aller fleste mennesker lik dyrene. De tenker bare på sig selv, lever sig selv. De tenker på mat og drikke, hvile og søvn, vær og vind, på egen fordel, på egne fornødenheter. Dag for dag går de sin vante gang, eftersom dag og natt veksler.

De fleste mennesker når ikke utover det å tenke på sig selv og sitt eget. Og nettop dette er det dyriske. Jo mere man tenker over dette, og jo mere man betrakter det, desto mere påfallende finner man likheten. Man kan da bedre forstå Predikerens ord om menneskene og dyrene. Hvad ansvaret angår, da er dette mangfoldig ganger større hos menneskene enn hos dyrene. Når ansvaret er så meget større, og det man presterer er like dårlig, da blir summen av dette at menneskene er så meget verre enn dyrene.

Hvad chansene angår, da har menneskene usigelig meget større chanser enn dyrene. Mennesket kan leve og høre Guds ord og høre hans røst, og det kan igjen uttale og skrive og leve alt det Gud har å si det, og således har det uendelige chanser til å komme andre til hjelp, til å nå langt lengre enn bare til sig selv og alt sitt eget.

Det er dette som er det store, å få noget guddommelig å gi sine stakkars medmennesker, ja at man får sinnelag, kjærlighet, tid, anledning og krefter til å gjøre noget virkelig godt for dem, jo mere — dess bedre. —

Akk, hvor fattig og kold og gold den er som bare tenker på sig selv og sitt eget. Ja, han er i sannhet som et dyr! Men det er altså verre med ham enn med et dyr, nettop fordi han ved evangeliet har så store chanser!!!

Det gjelder altså å nå ut over sitt eget, dog uten å forsømme sin plikt der. —

Gud gir rikelig nåde til enhver villig sjel.