Sannheten har snublet på tingstedet

Sannheten har snublet på tingstedet.

Der hvor sannheten skulde håndheves og settes høit, der blir den kuet ned. Hvor Guds Ord skulde forkynnes, blir sannheten motsagt. Hvorav kommer det? Jo, eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet.

På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud. 1. Johs. 4, 2.

Når man av alle livets krefter hele året rundt advarer og strider mot Kristus kommet i kjød, så har det sine gode grunner: Deres misgjerninger har gjort skilsmisse. Fredens vei kjenner de ikke, fordi gudsfrykten er borte. Sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.

Derfor er retten langt borte, og rettferdigheten når ikke frem. Man venter på lys, og se, det er mørke, og på solskinn, og se det er dypeste natt. Man famler som blinde efter en vegg, som de der ingen øine har. Man snubler om middagen som i tusmørke.

Man vil ha glede og herligheter uten lidelser, forgjettelser uten opfylte betingelser. Man vil ha opstandelseskrefter uten å bli dannet til å ligne ham i hans død. Man vil fryde sig i den Hellig-Ånd uten å la sig føre av ham. Gleden i kjødet kan ikke undværes. Personsanseelse må man ha med sig; Kristi vanære kan ikke tåles. Og dog tror man sig å ha sine saker iorden på tingstedet.

De setter sin treskel ved siden av Guds dørtreskel og deres dørstolper ved siden av hans dørstolpe, så bare veggen er mellem dem og ham. Ez. 43, 8.

Stor er den gudfryktighetens hemmelighet: Han som blev åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet. 1. Tim. 3, 16.

Man kommer ikke til gudfryktighetens hemmeligheter i forbindelse med misgjerninger. Når man tilber avguder på høidene, gjør forskjell på folk, driver partivesen og pengetiggeri, motarbeider mennesker som er mer gudfryktige enn de selv, støter dem ut av sine synagoger og setter sig selv på tingstedet, da må man ikke undre sig over at sannheten snubler.

Just derfor har de mistet kraften — om de har hatt noen. Synet er blitt dunkelt og dommen vaklende. Man roper på kjærlighet og hater Guds bud, på broderkjærlighet uten å vandre i lyset.

Kjødelige lyster sitter i høisetet, derfor står de der som stumme hunder som ikke kan gjø. Deres vakttjeneste er blitt borte for dem. Fårene farter forsultne og forfrosne om på fjellene uten hyrder. Og selv sitter de på tingstedet som urettferdige dommere.

Skjøken har gjort sine saker godt, hun som har fordervet hele kristenheten, ja hele jordens befolkning blev ført vill ved hennes trolldom. Åp. 18, 23 og 24. Hun har gjort Kristi evangelium budløst og kraftesløst. Hun troller ugudelige mennesker inn i himmel og salighet — uten rettferdige gjerninger.

Men vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig. Jak. 2, 20.

Kom derfor i hu hvad du er falt ifra, og omvend dig og gjør de første gjerninger; ellers kommer jeg over dig og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender dig. Åp. 2, 5.

Enhver sekt og ethvert parti har sitt tingsted likesom de farisæere og skriftlærde som levde på Jesu tid og satt på Mose stol, hadde sitt tingsted. På dette tingsted blev de råd undfanget som førte Herlighetens Herre på korset. Jesus, den Levende Sten, er forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. 1. Pet. 2, 4.

Nu finnes der kun ett tingsted hvor sannheten ikke snubler, og det er hos Ham — utenfor leiren. For han er Sannheten, Veien og Livet. Hebr. 13, 13.

Kun der utenfor hos ham går det an å bli virkelig frigjort, for det er sannheten som frigjør. La oss gå ut fra alt partivesen til ham, for Kristi legeme er menigheten, se Ef. 1, 22 og 23. Der utenfor leiren er Moria Berg, hvor Abrahams offerånd virker i legemet. Der er Golgata, hvor vi forlikes i hans jordiske legeme ved døden for å kunne fremstilles hellige og ulastelige for hans åsyn. Kol. 1, 22. Der er snublestenen for alt kjød og all religiøs storhet. Der, på dette tingsted, er Gud alles dommer tilstede, der er Mellemmannen for den nye pakt. Dette er Sions berg, det himmelske Jerusalem.

På dette tingsted har aldri sannheten snublet.