Kristi gjenkomst

Kristi gjenkomst.

Hvorfor lyver nesten all verdens predikanter? De sier at alt Guds folk skal være med Herren når han kommer igjen, uansett hvorledes de lever. De kan umulig si dette for å få dem til å omvende sig fra all deres dårlighet. Tvert imot! De styrker dem jo ved denne løgn til å fortsette deres dårlige liv.

Da blir det kun én eneste forklaring. Man lyver for Guds folk, fordi man vet at de fleste av dem gjerne vil slippe lettvint fra det. Man lyver for å tekkes mengden — for vinnings skyld. «For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de de enfoldiges hjerter.» Rom. 16, 18. Hvis dette var bare nogen enkelte, særlig dårlige predikanter, så var det ikke så galt. Men det er dessverre det almindelige, det anerkjente. Allerede på Paulus’ tid var det slik: «For vi er ikke som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.» 2. Kor. 2, 17.

Skulde predikantene tale sannhet, således som Paulus sier, da blev de kun mottatt av de som elsker Gud høiere enn sine lyster, og derved blev det mindre folk, mindre penger, og mindre jordisk herlighet. Men så blev det til gjengjeld himmelsk herlighet istedet!

Skriften taler sitt tydelige sprog. Kristus kommer igjen for å hente sin brud, sin make, sin like, de som seirer over synden, de som gjør Guds vilje, de som er lydige mot evangeliet, de som holder hans bud, de trofaste som har fulgt ham over alt, de som er blitt likedannet med Sønnen, gjennem en lik død til det samme liv, hun i hvis munn det ikke finnes løgn, alle dem som har avlagt kjødets gjerninger, såsom urettferdighet, ubibelsk ekteskap, ukyskhet av enhver art, havesyke, gjenstridighet, baktalelse, løgn, hykleri, smiger, gjøre forskjell på folk, pengekjærhet, bekymring, storaktighet, vellevnet, øinenes lyst, vrede, stridigheter, tvedragt, partier, misundelse, avind, mistanke, hevngjerrighet, pyntesyke, opblåsthet, hovmot, herskesyke, selvrådighet o.s.v. — dem som har gjort op alle gamle saker, som har gjort godt igjen den urett de har gjort sine medmennesker.

Han kommer for å hente de kloke jomfruer, ikke de dårlige, de tro tjenere, ikke de utro. Ja, sin elskelige, hellige og ulastelige brud vil han hente, hun som i sannhet elsker ham og venter på ham, hun som har vandret i hans fotspor, og har lidt med ham og blitt vanæret med ham, og som da også skal herliggjøres med ham! Salig hver den som således forventer ham, som finnes tro og beredt når han kommer!

Da blir det ikke godt å være blandt den skare av predikanter som har løiet for Guds folk, og heller ikke å være blandt den store skare som har trodd løgnen.