Å lide skipbrudd på troen

Å lide skibbrudd på troen.

Således kan det altså gå med en troende. Det var gått så med Hymeneus og Aleksander bl. a. på apostelen Paulus’ tid, og det er mange idag som følger deres eksempel. Hvor mange nyfrelste er det ikke gått samme vei med. Det varte ikke rett lenge heller før de satt høit oppe på en eller annen båe. Da de blev frelst, var deres hjerter brennende, og de bad til Gud om å leve helt for ham. Men som det står i en sang: «Havet rummer mange farer, brått og båer, skjulte skjær», så var det også her, og faren kom på en måte som man minst tenkte. F. eks. i form av en ordets forkynner som sa at synden var tatt ut ved åndens dåp, og man skulde ikke streve for å leve helt for Gud, det gikk av sig selv. Eller en annen som sa at synden nok ikke blev tatt ut. Den kom vi til å trekkes med hele livet, og vi måtte ikke komme bort fra nåden, men hver dag måtte vi ha syndsforlatelse. Snart var man blitt medlem, var innført i protokollen, og alt så bra ut, men dermed var man også ferdig med gløden. Istedenfor bønn om å leve helt for Gud, blev det takk for at Jesus hadde gjort alt, og de skulde intet gjøre. Når de lå under for synd, trøstet de sig med det ord at Jesu blod renser fra all synd. Sannheten, evangeliet om seier over synd som Guds elskede Sønn gav sitt liv for, blev intet for dem. Man har lidt skibbrudd på troen på et seirende liv, just som man var iferd med å begynne. Skuta var ny og lett i vekten, så hvis der kom en som forkynte troens vei, så gikk det nok med Guds hjelp å få den flott igjen, og man kunde begynne på nytt. Så er det gått og fremdeles går det slik med mange, men mange er de som blir vrak. Hvad gjør man så? Jo, man spotter. 1. Tim. 1. 20.

Nu kaller man lydighet mot ordet for trældom, troens vei for vranglære, og at man vil hjelpe Kristus med frelsen. Man spotter Guds vei. Det er fra Satan all spott kommer. Man er gått over i Satans tjeneste, mens man fremstiller sig i Jesu navn.

Med slike mennesker i sin tjeneste gjør Satan kraftig hærverk blandt nyfrelste og ubefestede sjeler. Det stadige drypp av forvrengning av skriften kverver syn og hørsel på sjelene og fører dem inn i vantro og tvil, inn i mørket, fastere i synden, bort fra samfundet i lyset, bort fra Guds kunnskap. Man blir et åndelig vrak uten å vite eller forstå det.

Den samme vei går det alle dem som nok ser og forstår Guds vei, men for vantros skyld ikke vil betale prisen. Paulus formante korintierne til å våkne op for alvor og ikke synde. Det er just en formaning for vår tid. Gjør dig fri fra alle mennesker som hindrer dig fra å fortsette på troens vei. Les din bibel og lev efter den. Vær hørsom efter åndens røst, og tro ikke at du har lov til nogensomhelst urettferdighet. Den blev fordømt i Kristus og skal fordømmes i oss som tror. Det skal gi oss samfund med Faderen og Sønnen og alle de hellige, og vi blir virkelig fri.