Hebreerbrevet 3. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 1—2. Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus, han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

Gi akt på Jesus som apostel. En apostels gjerning er det å forkynne lys for de som sitter i mørke. Messias skulde lide, og han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. Ap. gj. 26, 23. Efterat Jesus var blitt fristet av Satan, og efterat han hadde fått høre at Johannes var kastet i fengsel, tok han bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker.

Fra nu av begynner Jesus sin apostelgjerning. Han var fristet av Satan og forblev tro. Johannes var kastet i fengsel, så han kunde ikke støtte sig til ham. Nu stod han der med himmelsk kall, kraft og lys innen i sig imot en hel verden i ondskap og mørke — uten et eneste støttepunkt i denne verden. Gi akt på Jesus i denne situasjon — i sannhet en apostels stilling. Esaias profeterer: Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys, de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. Matt. 4, 13—16.

Gi akt på Jesus som yppersteprest. Han blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis. Jesu yppersteprestelige gjerning begynner først efterat en død har funnet sted fra overtredelsene under den første pakt. Hebr. 9, 15. Han er da Mellemmann for en ny pakt. Den pakt som er skrevet i hjerter og sinn. Når du omtrent aldri hører tale om Jesus som yppersteprest fra talestolene, så har det sin gode grunn deri at de ikke kjenner ham som sådan. Man kjenner ham kun som syndoffer. Jesu yppersteprestelige gjerning består deri, at han gjør oss til syndoffer i Kristi jordiske legeme. Kol. 1, 22. Kunnskapen om «synd og nåde» strekker ikke til innen Kristi legeme. Den må utdypes til å omfatte kunnskap om Kristi død i oss. Da kommer mellemmannstjenesten til sin rett. For vi som lever, hengives stedse i døden for Jesu skyld, forat Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 2. Kor. 4, 11.

Dette skrives til mennesker som har fått del i et himmelsk kall. Uten dette kall er det umulig å bekjenne og forstå Jesus som apostel og yppersteprest.

Jesus var tro mot den som gjorde ham dertil. Ved troskap får også vi lys over Jesus som yppersteprest, at han blev gjort dertil i sitt kjøds dager ved den troskap han utviste mot sin himmelske Fader i alle mulige ting. Denne troskap anvender ypperstepresten på oss, som følger det himmelske kall. Inntil de aller minste detaljer blir vi undervist om rett og urett, om sannhet og løgn. Vi står hvert øieblikk på valg. Her må vi utvise guddommelig troskap, hvis vi skal være av den flokk som følger Lammet, hvor det går. Åp. 14, 4. At vi følger Lammet vil si, at vi stadig blir slaktet som Lammet. Egenviljen må alltid opgis. Gud har bestandig rett, og vi urett. Dette må vi stadig innrømme. Da gir vi akt på Jesus som yppersteprest, og hvordan han blev gjort dertil.

V. 3—6. For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

Moses var tro i hele Guds hus. Ved loven kom huset tilsyne. Gud blev kjent ved navnet Herren. Legemet fikk form. All synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet. Loven kom til for overtredelsenes skyld, og lovens alle ofringer renset til kjødets renhet. Herved kom legemet tilsyne. Gud som tidligere var kjent som en stor og allmektig Gud, blev nu kjent ved navnet Herren. Klippen som fulgte dem, var Kristus. Det var en stor ære for Moses, at han var tro i all sin tjeneste for huset. Men Kristus har gjort huset og den som har gjort huset, har større ære enn huset selv. Dette er forskjellen på Mose ære og Kristi ære.

Hvert hus blir gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud.

Moses fremstillet det hus som var gjort av Gud, før Moses blev født til verden. Dette hus var blitt gjort usynlig p. gr. av overtredelser og synd. Men ved loven og ofringene kom huset, som er legemet, tilsyne. Troskap i denne tjeneste var Mose ære.

Men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

Alle ting er skapt ved Kristus og til Kristus. Huset blev skapt lenge før Moses. Men nu kom fallet og huset blev usynlig. Ved Mose tjeneste blev huset atter synlig. Men Mose tjeneste fikk ikke renset huset innvendig, bare utvendig ved ofringer av enhver art. Men da Kristus kom, han som hadde gjort huset, da gikk han inn i huset og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Han renset huset innvendig og gjorde det som var loven umulig. Han påtok sig kjød og blod som barna og kom på den måte inn i huset. Og var han først kommet inn, så bandt han den sterke (Satan) og kastet ham ut med alle hans redskaper. Satans vilje blev knust, fordi Jesus i kjød og blod kun gjorde sin Faders vilje, og ikke den vilje som lå i kjød og blod. Dette er ved tro ganske enkelt å skjønne. Hans hus er nu vi. Han bor ved troen i våre hjerter, og vi har helliget ham som Herre derinne. Satan og kjødet er ikke lenger herre. Tvert om har vi korsfestet kjødet med dets lyster og begjær. På den måte blir Satan knust under våre føtter, og hans vilje blir gjort til intet. Vårt hode er Kristus, og han virker i oss både til å ville og utrette — stikk mot kjødets og Satans vilje. På den måte er vi Kristi hus, og vi har en større tjeneste enn Moses, som kun forkynte ytre renhet. Vi kan i Kristi kraft ved den Hellig-Ånd forkynne indre og ytre renhet. Vi kan synge Mose og Lammets sang. Moses hadde vannets vidnesbyrd, men vi har Åndens, vannets og blodets vidnesbyrd, såfremt vi er tro mot ham som taler fra himlen.