Bibeltime: Matteusevangeliet 13. time

13. bibeltime.

Matt. 5, 10. 2. Tim. 3, 12. Ord. 25, 26. Når vi skal gjennemføre rettferdighet i en verden hvor omtrent alle sammen er urettferdige, er vi nødt til å bli hatet og forfulgt.

Når f. eks. flere mann har samme arbeide og samme fortjeneste, og den ene er rettferdig og opgir alt det han tjener i selvangivelsen, mens de andre har opgitt mindre, da vil den rettferdige bli hatet og forfulgt av de andre, fordi han har røbet deres urettferdighet.

At man ønsker å være rettferdig, og liker rettferdighet bedre enn urettferdighet, det fører ikke frem. Rettferdigheten må gjennemføres, hvad det enn koster — selv om det koster tap av store pengeverdier, tap av post, skilsmisse eller endog livet.

Da først eier man Guds rike, fordi man da først er rettferdig, og da først er man fullt ut salig! Rettferdighets verk (frukt) er fred, glede og trygghet.

Fristelsene til urettferdighet kommer som oftest gjennem mennesker. De foreslår og undskylder urettferdigheten, og sier f. eks. at det ikke er så nøie, at ingen sier noget om det, bare litt, bare denne gangen, du kan da ikke være så dum, du må da ta hensyn til oss også; du kan skjønne det er ikke slik å forstå o.s.v.

Da gjelder det om å stå urokkelig fast i sin sjels edle iver! Gir man efter, blir man som en grumset kilde eller en fordervet brønn. Det er som Esaias sier: «Den edle har edle tanker, og holder fast på det edle.» Det lønner sig å miste alt og lide alt i denne verden for å vinne himlen. Saligheten er da en selvfølge, fordi man da har så inderlig god samvittighet.