Prøvet uten å synde

Prøvet uten å synde.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid. Hebr. 4, 15—16. Dette er det som gir oss håp og frimodighet.

Prøvene i et menneskeliv er utallige, og de forskjellige aldrer har sine prøver. Det er prøver på vårt sinnelag, om vi elsker Gud høiere enn våre lyster. Om vi hater synden, så vi heller vil lide enn å synde. Det viser sig dog at de fleste mennesker vil heller synde enn å lide. Når prøvene kommer, så synder de. Slik går det fra barneårene av. All denne synd gjør deres liv så innviklet at de ingen utvei ser. Livet er blitt som et ugreid nøste. Man finner ingen løsning, men knutene knytes fastere og fastere sammen.

Når man tenker på prøver, så tenker man på noget ekstra, noget ualmindelig, men det er nok det almindelige og daglige som ustanselig setter prøve på vårt sinnelag. Det at en smeller i døren, et foraktelig blikk, et uvennlig ord, og at én blir foretrukket fremfor en annen, er prøver nok til at synden kommer frem og forderver livet. Jesus er prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd. Derfor kan vi med frimodighet trede frem for nådens trone og få den hjelp vi trenger i rette tid. Var han ikke blitt prøvet i likhet med oss, kunde han heller ikke forstått oss eller kommet oss til hjelp slik at vi kunde stå i prøver uten å synde. Vi skulde få nåde til hjelp i rette tid. Den rette tid er ikke efterat vi er falt. Den rette tid er når prøven kommer, før man faller, da å få hjelp til å stå. Mange setter sin lit til at Gud tilgir den synd de begår i prøvene, men vi setter vår lit til den nåde som hjelper oss i prøven til ikke å synde. Jesus har i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden. Han vet hvad det vil si å ha kjød, og hvad det skal til for å seire når man er i kjød. Dette gir oss frimodighet, for vi vet hvad vi enn skal møte i livet, så er Jesus prøvet og kan gi oss den hjelp vi trenger til, for ikke å synde. Når vi har fått dette håp, denne levende tro, kan vi glede oss i alle hånde prøvelser. Jo større prøver desto mere innholdsrikt blir vårt liv.

Skal vi komme menneskene til hjelp, må vi være prøvet, dog uten å synde, idet vi som Jesus har lidt i kjødet for ikke å synde. 1. Pet. 4, 1. Dette gir oss visdom til å hjelpe menneskene i deres innviklede forhold, og til å løse knutene, så de kan få alt i rette skikk.

Mange mener sig å forkynne evangeliet, men når menneskene søker hjelp i sine prøver, kan de ikke hjelpe, da de selv har syndet i de samme prøvelser. Derfor svarer de gjerne: «Se ikke på dig selv, men på Jesus.» Det ugreide nøste har de ingen løsning for, og ønsker ikke å bli minnet om det. De har ikke fått se Jesus som den yppersteprest som er prøvet i alt og kan gi utløsning fra alt. Heller ikke har de Jesu sinnelag, som er villig til å lide i kjødet for ikke å synde. Det blir trældom for dem, fordi de er i kjødet.

Det vi trenger idag er vidner som ikke er i kjødet. Hvis frihet er å holde kjødet korsfestet, som er prøvet og har stått i prøverne. Det er ikke talegavene det kommer an på; men den daglige troskap i de utallige prøvelser gjør oss skikket til å hjelpe menneskene. Det Jesus kan og vil hjelpe menneskene til er: Ikke å synde, og deri skal vi være hans medarbeidere. Vi skal lære menneskene til å holde alt hvad Jesus har befalt. Matt. 28, 20.

Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt. Ef. 6, 13.

Dette er vårt kall. Det er ikke noget for svært, men kun hvad Jesus er kommet for. Overvunnet alt! — Om ungdommen i dag kunde bli grepet av dette. Om de kunde lære Jesus å kjenne som den yppersteprest der kan hjelpe dem i alle prøvelser, uten å synde. Hvilken lys og velsignet fremtid de da hadde for sig, og hvilken kraft de vilde være i sin samtid overfor den fordervelse som råder.

Dette er hvad vi venter på, og allerede har sett og ser, at ungdommen våkner op for det sanne evangelium. Mange har allerede grepet det og begynt å øve sig i gudsfrykt. I det skjulte dannes de til konger og prester for Gud. Fulle av den Hellig Ånd og tro, utrustet til å stå imot de demonmakter som velter innover jorden i de siste dager.

Det merkes tydelig at menneskene er blitt trett av tomme ord og søte talemåter, og de begynner å se sig om efter nogen som kan hjelpe dem i det praktiske liv. Efter lærere og hyrder som selv har stått i prøvens stund og overvunnet alt. De andre blir nedtrått som saltet der har mistet sin kraft.