Tjener for alle

Tjener for alle.

For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste. 1. Kor. 9, 19.

Det er mange forskjellige grunner for at mennesker blir tjenere. Menneskefrykt gjør at mange blir tjenere. De er avhengige av en eller annen, og av frykt for å falle i unåde så kryper de for dem. Mennesketilbedelse gjør også at mange blir tjenere. Det er nogen de vil stå høit hos, og så kryper de for dem for å få ære. Paulus hadde det ikke slik. Han var fri fra alle. Han fryktet ikke for nogen, heller ikke søkte han ære av nogen. Men frivillig gjorde han sig til tjener for alle, for å vinne de fleste.

Det er kun som fri fra alle at man kan tjene dem til frelse. Derfor er det en tid til å frigjøre sig fra alle og en tid til å gjøre sig til tjener for alle. I den tid man skal frigjøre sig, blir man nok misforstått. Før blev man betraktet som snild og medgjørlig, men nu som hård og umedgjørlig. Vil man da ha ros av mennesker, klarer man aldri å frigjøre sig, og det er nok grunnen til at så få blir Kristi tjenere. Gal. 1, 10. Her må man lukke øinene og ørene for alt og følge Åndens ledelse i det indre. Idet man blir misforstått av menneskene, blir man også forkastet av dem. Men som utskilt og forkastet kan Gud bruke oss. Som sådan var det Josef blev satt til fyrste over Egypten, og han blev brukt av Gud til å holde sin far og sine brødre i live. Som forkastet var det Moses blev brukt til å føre sitt folk ut av Egypten. David var forhatt av sine brødre den dag han frelste dem fra Goliat, 1. Sam. 17, 28—29, og han levet som flyktning til den dag han blev konge over Israel. Jesus selv var en sten som blev forkastet, men som Gud gjorde til hovedhjørnesten.

Den som ikke tåler å bli fornedret, foraktet og forhatt, tåler heller ikke å bli ophøiet, aktet og æret.

Det første Gud sa til Abraham, var: «Gå ut fra ditt land, din slekt og din faders hus!» Det er også det første Ånden leder oss til. Som utskilt og adskilt kan han danne oss til redskap for sig. Et redskap upåvirkelig og løst fra alt, hvilende i Guds hånd — lettbevegelig som vinden for Åndens virkninger.

Da først kan man være tjener for alle, om det er høi eller lav, rik eller fattig, tiltalende eller utiltalende, så Gud kan bli æret i alt.