Husholdning

Husholdning.

«Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter! For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.» 1. Kor. 4, 1 og 2.

Til husholdning hører to vesentlige ting: I Bedømmelse, og II troskap, som kommer av kjærlighet. Barn mangler bedømmelsen. De trenger derfor til å være i en husholdning. Slik også i det åndelige. Så meget som man er barn (som man mangler åndelig bedømmelse), trenger man til å nyte godt av andres tro husholdning.

Foruten den større husholdning som utøves av eldre, åndelige personer, overfor de sjeler som har tillid til dem, kan vi si at vi alle til en viss grad utøver, eller bør utøve, en slags husholdning overfor hverandre, hver enkelt overfor dem som er yngre eller svakere enn en selv, enten i sin helhet eller kun på visse punkter.

I all husholdning gjelder det å tenke efter, bedømme og beregne, samt med troskap å servere alt det som man tror vil bli til vedkommendes gagn, og intet annet.

Det å si frem alt hvad som kommer en fore, alt hvad man mener og synes, alt hvad man vet, til enhver tid, på en hvilkensomhelst måte og i hvilkensomhelst mengde, det er barnestreker; og det vilde være helt forkastelig for en husholder. For det er jo det stikk motsatte av alt som heter husholdning. Ja, det strider mot selve begrepet husholdning.

En husholder har fire ting å beregne, når han skal servere noe:

Husholdningen faller i to hoved-deler:

1. Husholdning i forsamlingen, på møter, i bøker og blader, i brever til hele menigheten. Der har man jo felles forhold, og alle på én gang, å ta hensyn til. Så der kommer ikke det fulle hensyn til hver enkelt til sin rett. Der serveres ting som passer mere for enkelte, og mindre for andre, i det givne øieblikk. Men så behøver jo, til gjengjeld, ikke hver enkelt ta det til sig heller, da det som blir sagt i forsamlingen ikke personlig er adressert til nogen enkelt.

2. Husholdning overfor den enkelte. Her kommer husholdningen til sin fulle rett. Når jeg taler til én enkelt person, da har jo denne ingen anledning til å tenke at det ikke er ham det gjelder. Her har jeg bare den ene å ta hensyn til, og derfor kan og skal jeg fullt og helt ta hensyn til ham. Derfor bør vi betenke og nøie velge hvad og hvorledes og hvor meget og når og hvor ofte vi bør tale til ham.

Kun det som jeg selv er overbevist om at han trenger til å høre, og har godt av å høre, bør jeg si. Gjør jeg det, da er jeg en fullkommen og tro husholder, så langt som jeg er kommet.

Dette blir noe helt annet enn den så almindelige kritikk, bebreidelse, diskusjon og trette, samt alt munnhuggeriet, som er både blandt ektefolk og søsken, og andre. Hver bror bør utøve husholdning overfor sine medbrødre, en mann overfor sin hustru og en hustru overfor sin mann o.s.v.

Måtte all diskusjon, trette og klandring, og all slags uoverveiet overøsning bli avløst av:

Husholdning.