Vitnesbyrdet

Vidnesbyrdet.

«Og dette er vidnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn». 1. Joh. 5, 11.

Det er betegnende at Joh. i dette kap. nevner ordet «Sønn» ikke mindre enn 9 ganger, derav 4 ganger i forbindelse med ordet «vidnesbyrd.» Det er da i Kristus som «Sønnen,» at vidnesbyrdet blir oss formidlet. Såsnart Ånden hadde forenet sig med vannet og blodet, blev Jesus sig bevisst å ha Guds vidnesbyrd, det er: tilsagn om å være Sønn. Da opfyltes på ham de ord som er talt av salmisten i Salme 2, 7. «Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er. Herren sa til mig: Du er min Sønn, jeg har født dig idag.»

Allerede tidlig blev det vitterlig i Jesu liv at han hadde dette vidnesbyrd. Som tolvårsgammel gutt satt han blandt lærerne i templet, og de undret sig over hans forstand og svar. Vidnesbyrdet hadde gitt ham adgang til denne visdom ovenfra, og den hadde han nu i samme grad som han hadde vist lydighet mot de bud og lover som livets Ånd skrev i hans hjerte og sinn. Hebr. 8, 10—11.

Vidnesbyrdet avskar også alle bånd efter kjødet. Han var sig nu bevisst at han efter Ånden tilhørte en annen slekt. Derom vidner hans ord i Matt. 12, 48—50. «Hvem er min mor og hvem er mine brødre?» Og han rakte ut hånden mot sine disipler og sa: «Se, det er min mor og mine brødre. For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»

Kun med Ånden og vannet er den første Adam ennu ikke begynt å uttømmes i døden, og man er ennu av jorden, jordisk, og har menneskenes vidnesbyrd. 1. Kor. 15, 47. 1. Joh. 5, 9.

Nu er det Guds vilje at vi skal bli av himmelen, få Guds vidnesbyrd, bli født ovenfra med uforkrenkelig sæd, få sønnekår, bli konger og prester og dele jernspirregimentet med hans elskede sønn Jesus Kristus. En sådan frelse er nu tilveiebragt i Sønnen. Ti han er den som kom med vann og blod, ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. 1. Joh. 5, 6. Gud være evig takk!

Her gav Jesus frivillig avkall på å være Gud lik, og iførte sig kjød og blod som oss. Hebr. 2, 14. Nu var det kun én vei til å opnå Gudslikheten igjen, nemlig ved å hengi den første Adam i døden stykke for stykke i kraft av en evig Ånd.

Men nettop derved kunde han føre mange barn til denne herlighet, nemlig sønnekåret. På denne vei blev Jesus fullendt, og bragte liv og uforkrenkelighet frem for lyset i den annen Adam som er blitt til en levendegjørende Ånd. 1. Kor. 15, 45.

Sønnekåret gir adgang til arven. Salme 2. I nøie forbindelse med sønneutkårelsen nevnes så arven v. 8. «Begjær av mig, så vil jeg gi dig hedningene til arv, og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav...» Dette blev sønnens daglige begjær, at folkeslagene i den første Adam skulde bekjempes like til blodet. I sønnekåret, i den annen Adam, kan nu denne seier tilegnes oss stykke for stykke.

Velsignede arv.

Gud være takk for sønnekåret.