Herren troner på Israels lovsanger

Herren troner på Israels lovsanger.

Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets tid. Salme 119, 154.

At en mann som sier sådant, må være en mann efter Guds hjerte, skulde ikke være vanskelig å forstå, men just dette er et knutepunkt for de fleste Guds barn.

Den gode Guds bud lyder ikke i deres øren som lovsanger, men heller som begravelsessanger, fordi de er kjødelige og sjeliske og elsker å gjøre sin egen vilje.

Ja sannelig, Herrens bud blir død og grav for kjødets og tankenes vilje.

Det er ikke formeget sagt at Guds bud er noe man blir oplært til å passe sig vel for. De er farlige. De avler træler med mørkt ansikt og hengehode.

Men den som vender sitt øre bort fra å høre loven, endog hans bønn er en vederstyggelighet, står et sted.

Ingen må tro at Herren troner på en sådan manns lovsanger. Nei, over slike gjenstridige sjeler har en annen reist sin trone, men disse stakkars ulykkelige, forførte og villfarne sjele vet ikke selv hvem de tjener.