Pinsevennene har en fordervet sjel

Pinsevennene har en fordervet sjel

sier br. T. B. Barratt (Lærums nylig utkomne bok). De har en fordervet sjel og et fordervet legeme som ofte er en hindring for den rensede ånds gode ønsker og handlinger, sier han.

Ja, det skal dere få mig til å tro. Jeg synes jeg har merket det! Det var da virkelig en erkjennelse. Til lykke med den! I synes altså at dette var et penere navn på det? Dette er, som det visstnok heter i kokeboken, det samme på en annen måte. Denne fordervede sjelen, alle feil og mangler, brist og ufullkommenheter, svakheter og avsvekkelser — det kaller vi kort og godt for synd. Dersom vi vet om det på forhånd, heter det kjødets gjerninger, og dersom vi ikke vet om det på forhånd, heter det legemets gjerninger.

Heri er vi da hjertelig enige, kjære brødre, i dette at I har en fordervet sjel. Ja, og amen til det. Og den er temmelig fordervet også. Dette er just det som både Paulus og vi uttrykker således: «Jeg elendige menneske!» At denne fordervede sjelen og dette fordervede legeme ofte er en hindring for den rensede ånds gode ønsker og handlinger, det synes vi er elendig! Men ikke håpløst! Nei, Guds skarpe sannhets ord i alle mulige retninger, det trenger igjennem (fordi vi elsker det og tar imot det, ved tro) inntil det kløver sjel og ånd, inntil sjelen uttømmes, inntil døden inntreder, punkt for punkt. Hebr. 4, 12. Således blir hindringene fra den fordervede sjel mindre og mindre.

Det ligger oss på hjertet å komme denne fordervede sjel til livs, og det lykkes også ved Guds store nåde. Men I er kanskje ikke så levende interessert i dette? Det lykkes kanskje ikke?

For øvrig er sannheten den at de fleste Guds barn absolutt ikke har avlagt det gamle menneske. De fleste har ikke seier over almindelige synder. Dette er jo en påtagelig sannhet som det ikke nytter å lyve sig vekk fra. Ja, det er vanskelig å finne én som har full seier!

Teori og prat er det nok av! I praksis er det verre! Se I dertil!