Allslags spott være langt borte fra dere

Allslags spott være langt borte fra eder.

Spott er en levning av ondskap. Det motsatte av spott er: «men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre,» vers 32.

Når det skorter på godhet, griper man — i sannhetens navn — til spott og hån. Istedetfor å sørge over og ha medynk med sin dårlige og skrøpelige eller uskikkelige bror, spotter man ham, helst når han ikke er tilstede, for hans skavanker. Dette gir sig også utslag i skjeldsord eller økenavn som da betegner hvilken skavank, eller formentlig skavank, vedkommende lider av, f. eks. «dovenpeisen» eller «skrikhalsen,» eller at man omtaler vedkommendes handlinger på en hånlig måte, f. eks. at man sier: «han da, han står der og breker som han pleier å gjøre.»

Sammenligner man dette med Ordet: «Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre,» Rom. 12, 10, da kan man få en anelse om hvor langt borte man er fra Kristi sinn, når man taler spottende eller hånlig om sin bror i Herren.

Å formane, refse og tukte, sørge og lide og gremme sig, hører Kristi sinn til; men spott og hån samt forakt for sine medbrødre hører avgrunnen til.

Må Ordet som er mektig til å frelse — få frelst og friet enhver av oss fra all sådan levning fra vårt forrige liv.