Bibeltime: Matteusevangeliet 15. time

15. bibeltime.

Matt. 5, 13. Når man opgir alt, til det yderste, i all slags betydning, Luk. 14, 33 og 34, når man alltid søker Guds rike først, og siden intet annet, Matt. 6, 33, da vil Guds altseende øine se dette, og han vil kraftig støtte oss. 2. Krøn. 16, 9.

Da er vi i sannhet blitt hans disipler, og til dem alene var det Jesus sa: I er jordens salt. Nøkkelordet til den åndelige betydning av ordet salt, er: alt. —

Guds folk i almindelighet er sørgelig langt borte fra å være jordens salt. Man har ikke av hjertet ofret hverken det ene eller det annet. Når det kommer til kraften, svikter man både for pengers skyld og for æres skyld, både for hygges- og makelighets skyld og for det annet kjønns skyld.

Skal vi være jordens salt, tåles det ikke nogen svikt. Da må vi stå fast under alle trengsler og omskiftelser. Da har vi det slik at alle og enhver under alle omstendigheter kan si og gjøre hvad de vil — vi svikter ikke for nogen pris.

Når man har det slik, da har man det i sannhet godt. Da er man jordens salt. Så lenge sådanne personer er i denne verden, forgår den ikke (Abraham og de fem rettferdige). Men ve alle dem som blir tilbake, når disse hentes bort til den for dem beredte herlighet. Da blir saltet borte, og dermed inntreder forråtnelsen. —