Lyset og tjenesten deri

Lyset og tjenesten deri.

Den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys. Joh. 8, 12. Tenk «livsens lys.» Ikke bare lys, men «livsens lys.» Jesus sier igjen: Vandrer i lyset den stund I har lyset, forat I kan bli barn av lyset. Alt beror på «vandring» og «å følge ham.» Uten det får man ikke lys.

Vi er av naturen fiender av Guds lys, derfor blir lyset oss til dom. Denne dom må vi ta over oss for å bli lysets barn. Tiden er der nu at dommen skal begynne fra Guds hus, og Guds hus det er vi. I lyset er liv, og livet er menneskenes lys. Ingen har lys, uten den som vandrer i lyset, og ingen har liv uten i lyset. Heller ikke skal nogen arve med Kristus uten den som blir i lyset; for de helliges arvelodd ligger i lyset. Det er lyset som hersker; for Gud satte det store lys til å herske om dagen og det lille lys til å herske om natten. Vil vi da herske med Kristus, må vi bli lys. De sa om Jesus at han dømte, men Jesus selv sa at han dømte ingen. Det kom av at han selv var et sterkt og brennende lys, mens de mennesker han vidnet for, var i mørke, og deres gjerninger var onde. Også om oss sies det: du dømmer. Dette blir sagt så snart man åpner munnen for å si et sannhets ord. Loven for Jesus Kristus følger hans efterfølgere; for naturmennesket er i fiendskap mot Guds lys, selv om det er religiøst.

Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler. Ord. 11, 30. Den rettferdiges frukt er det samme som lysets frukt, som igjen er det samme som Åndens frukt. Et menneske som lever og vandrer i disse ting, blir vis, og det vil falle ham lett å vinne sjeler, eftersom den samme ånd overbeviser alle mennesker om hvad som er rett og urett. Vi har på forhånd en forbundsforvandt i hver eneste sjel. Vårt vesentligste arbeide består da i å få vekket viljen, så mennesket vil tro og vil ta imot ordet. For det som skal troes, ligger allerede tilrettelagt i Ånden for hvert eneste menneske, så ingen har noen undskyldning. Når det derfor heter at den vise fanger sjeler, så kommer det av at den ånd som gjør vis, har slik gjennemsyret den vise, så han med letthet kan fange sjeler. Ordet «fange» sier mig jo at sjelen er fri i synd og falsk frihet. Denne frihet eksisterer ikke i Kristus Jesus, derfor må sjelen fanges og settes på spor inn i Kristi lover. For vi er ikke uten loven for Gud, men i loven for Kristus Jesus. Ved å leve lovmessig i Kristus, blir jeg et livsens tre — en vismann, som vinner sjeler.

Nu ser vi ofte at nyfrelste drar avgårde for å vinne sjeler; men det lykkes ikke. Predikanter uten visdom kan heller ikke vinne sjeler. Saken er at man må vinne dem til sin egen personlige visdom i Kristus, men når denne ikke eksisterer, da kan man heller ikke få dem tilkoblet Kristi visdom. Derfor skal menighetstjenerne først prøves om de er tro, siden kan de tjene i menigheten.

Den vise fanger sjeler. Vi ser jo sjeler blir fanget under store vekkelser, men vi ser samtidig at predikanten slipper hele fangsten fri igjen og reiser sin vei. Han er ikke vis, han har ikke tatt vare på sjelene. Det blev ingen fangst. For når jeg fanger en fugl og straks slipper den fri, da har jeg intet fanget.

Fangsten må tas vare på. Sjelene skal først ha melk, så de kan vokse ved den, siden hård føde. Det er horkarlene som avler barn og overlater dem til sin egen skjebne. Slik gjør ikke den vise. Derfor, det som den vise fanger, søker han å få noget utav. Ikke alt som fanges, er skikket for himlenes rike. Der fanges inn både ond og god fisk. Men den dårlige blir kastet ut igjen. Men der er gode sjeler i fangsten, og disse må man betjene år efter år, så de kan vokse op til manns modenhet, til hodet, Kristus. Dette er et langsiktig arbeide, som kun den vise kan øine er lønnsomt. Det er fangstresultatet som er selve fangsten. De ekte sønner i troen vidner om fedrenes troskap og blir deres krans og ære på hin dag. Dette blir en stor og vesentlig del av arven på hin dag.