De syv hundre kjevhendte

september 1936

De syv hundrede kjevhendte.

Dom. 20, 16.

Guds Ånd utvirker en mangfoldig og vidunderlig motsetning til menneskenes tanker, vaner og meninger. Dette kommer av at alt kjød har fordervet sine tanker og sin vei.

Det ser ut som Gud finner velbehag i å gjøre det motsatte av hvad mennesket mener.

Å være kjevhendt er det motsatte av det almindelige; det er efter almindelig mening forkastelig. Den mektige og rike Guds Sønn kom i sitt kjøds dager fra ulærde og fattige folk, fra en liten by, ikke fra Jerusalem, av Juda stamme, ikke fra Levi stamme som var eneberettiget til prestedømme.

Disse 700 kjevhendte skulde man tenke var dårlige til å treffe; men «enhver av disse traff på et hår og feilet ikke.»

Akkurat som disse 700 alltid traff midt i blinken, tross sin kjevhendthet, således er det også idag med alle dem som ser og forstår Guds hemmelighet, Kristus åpenbaret i kjød. De synes kjevhendte, bakvendte og villfarende.

Men det vidunderlige er at enhver av dem fra den største til den minste — uten undtagelse — i Herrens kriger treffer på hårsbredden; de feiler ikke. De kan alle synge som David: «Han som oplærer mine hender til krig!»

Når man fremstiller Kristus som den der i sitt kjøds dager ikke var oss lik i alle ting (uten i det å synde), da skyter man bom! Man treffer oppe i luften, langt oppe i skyene. Men se der er ikke menneskene! Der er ikke de hungrige, sannhetskjærlige sjeler man skal komme til hjelp! Der er ikke de utvalgte, hvis sjel og ånd skal kløves. Nei, de finner vi i kjød og blod her på jorden sysselsatt med å omgåes alle slags vanskelige mennesker, i og utenfor ekteskap, i underordnet og overordnet stilling, lidende mangel og havende overflod, talende og tause, behandlende penger, mat, klær, huser, biler m. m. m.

Der kan du treffe på et hår om Gud gir dig nåde dertil, om du først selv er blitt truffet. Det er ingen trøst for alle dem som holder på å fordømme synden i sitt kjød, at Kristus ikke har noget kjennskap til dette. Sådan trøst er å skyte bom. Men når vi får den sanne trøst som Skriften gir oss, at han blev prøvd i alt i likhet med oss, blev fristet som oss, led som oss, kjempet som oss (uten nogensinne å synde), da er dette i sannhet en fulltreffer, da er vi i sannhet blitt trøstet med en kraftig og virksom trøst i vårt innerste vesen. Ære være Gud!

Undskyldninger, bortforklaringer, kalkstrykning, å innbilde sig at man ikke «har synd,» å innbilde sig selv og andre at Kristus ikke kjempet som vi må gjøre, det er å skyte bom — bom, bom, bom, idel bom. — — —

Kjærlig hilsen til de øvrige av de syv hundrede! Bare fortsett med kjeva!