Uskrømtet kjærlighet

Uskrømtet kjærlighet.

Lutrer eders sjele i lydighet imot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsker hverandre inderlig av hjertet. 1. Pet. 1, 22.

Det som ligger forhånden, er å ville rense andre. Rom. 7, 21. Man kjenner det er vanskelig å elske menneskene som de er; man vil gjerne ha dem anderledes for å elske dem. Så begynner man å ville rense dem. Det er egenkjærligheten som gir mig den forståelse. Ad den vei kommer jeg aldri til å elske menneskene. Jeg må lutre mig selv. Jeg må finne egeninteressen, selvklokskapen, selvgodheten o. s. v. hos mig selv og rense mig fra det. Disse ting har dype røtter. Man renser gjerne fatet utvendig, så man finner dem ikke ved første øiekast. Der må en lutring til, der må smeltes, ild må opløse, for at slagget — den indre urenhet — kan sees og bortrenses. Salm. 17, 3. Da får man uskrømtet broderkjærlighet. Den kan man aldri få ved å rense andre, men ved å rense sig selv. I verden smigrer man for å få fordeler. Deres venlighet er bare skrømt. Den kjærligheten på skrømt stikker såre dypt. Man elsker når andre er som man vil ha dem; det er skrømt. Derfor når man vil rense andre, er det for å få kjærlighet på skrømt. Vil vi derimot ha uskrømtet kjærlighet, må vi rense oss selv. Det blir kjærlighet som ikke søker fordeler, som ikke søker sitt eget. Derfor når man har vanskelig for å elske, må man lutre sin egen sjel. Den uskrømtede kjærlighet gjør mig til alles tjener, d.v.s. stor i Guds rike. Den gjør min sti jevn, så jeg alltid er rede til all god gjerning. Kjærligheten på skrømt gjør mig ustø på alle mine veier, nogen ganger ivrig, andre ganger slapp, tjenende og krevende efter som jeg øiner fordeler, eller det passer sig. Når man blir renset, blir man også nidkjær til gode gjerninger. Tit. 2, 14. Da blir man lykkelig i alle forhold. Guds fred som overgår all forstand, vil bevare vårt hjerte og våre tanker i Kristus Jesus. I Kristus Jesus optenker man ikke ondt, der krever man ikke.