Husholdere over Guds mangehånde nåde

Husholdere over Guds mangehånde nåde.

Vi er satt til husholdere. Vi skal med troskap forvalte hvad Gud har betrodd oss, bruke vårt pund best mulig. Gud har betrodd oss forskjellige verdier.

En av de største verdier Gud har betrodd oss, er tiden. Den kalles med rette for vår nådetid. Det er en nåde at vi lever. Vi skulde egentlig vært døde. Et sant, munnhell sier at tid er penger, og et annet at tiden er kostbar.

Hvorfor er tid det samme som penger? Fordi den kan brukes til å tjene penger. Hvorfor er den kostbar? Fordi jeg ved å benytte den, kan erhverve mig kostbare verdier.

Således kan vi like så godt si: «Tiden er frelse. Tiden er liv. Tiden er åndsfylde. Tiden er broderkjærlighet. Tiden er himlen på jorden.» For tiden kan benyttes til å vinne frelse, til å få liv, åndsfylde og broderkjærlighet, til å få himlen på jorden.

Tiden er i grunnen selve hovedverdien, selve kapitalen. Når Ordet sier at tiden herefter er kort, og når vi forstår at dette ord er enn mere sant idag, enn det nogensinne har vært før, da forstår vi alle så inderlig godt at vi mere bevisst må ha dette for øie, hvor verdifull tiden er, så vi ikke benytter den dårlig eller sløser den bort.

Det gjelder at vi som gode husholdere våker nøie over anvendelsen av vår kostbare tid! Det går an å brenne op for 10 øre eller f. eks. for 1½ øre talglys for å finne igjen 1 øre som man har mistet. Det er allerede galt nok og dumt nok! Men ikke bare det! Man har dessforuten ødet en ikke ubetydelig brøkdel av en av sine kostbare levedager!

Det går an likesom å være tipp-topp tro husholdere når det gjelder å holde regnskap med endog et eneste kobberøre, men samtidig sløse bort i hundrevis og i tusenvis av dem til mat, klær og husgeråd, ja endog til helt unyttige eller på det aller nærmeste unyttige ting, samt sløse bort tid til en verdi av titusener, hundredetusener, millioner og milliarder av ører, ja til unevnelige verdier!!!

Hvorledes vilde vel en kjøpmann være tilfreds med sin kasserer som på øret hadde frimerkene og vekslepengene i behold, men som manglet tusenvis av kroner? La oss, kjære venner, legge vinn på ikke å ligne en sådan mann.

Hvorledes kan man f. eks. sløse bort tiden, eller anvende den forholdsvis dårlig? Ved forfengelighet m. h. t. å få alt mulig til å ta sig ut, f. eks. klæsdragt, hus og have. Orden og renslighet er bra; men som vi nok alle vet, kan det meget lett overdrives, ja like inntil det avsindige. — Ved i svakhet å snakke altfor meget med folk, idet man generer sig for å gå fra dem så fort. Det er likesom ikke dannet. Ved unødig å interessere sig for denne verdens ting, ved å se på dette og hint, ved å bese sig her og der. Ved avislesning og annen mindre verdifull lesning. Hvis man f. eks. bruker 1 time pr. dag til å lese avisen, det er nok ikke ualmindelig, 1/8 eller 1/10 av en arbeidsdag, eller m. a. o. av min virksomme livstid, av min nådetid, da er det vel neppe sannsynlig at min herre godkjenner det som vel anvendt tid. Uten tvil kan man få verdier ut av det, men neppe så mange som man kunde ha fått på andre måter. Ja, selv når man sitter blandt vennene og samtaler, bør man ta tiden iakt. Så lenge det virkelig er verdifullt, er det bra; men det gjelder om å legge merke til når det ebber ut, eller når det blir unødig meget. Det er noget som heter «nødvendig opbyggelse.» Se Ef. 4, 29. Da er det om å gjøre å være kvikk til å foreslå bønn eller til å gå avsides å be, eller til å ta fatt på en god og nødvendig gjerning eller noget annet som man tydelig forstår er mer verdifullt enn det man holder på med. Og slik bør man forholde sig til alle tider, i alle deler.

Det er altså ikke bare et spørsmål om det i det hele tatt er noe å få ut av det jeg anvender min tid til, men det er et spørsmål om større eller mindre verdier. Vi bør velge de større verdier fremfor de mindre, all den tid vi har anledning til det.

Vi kan også unødig sove bort tiden, feriere og spasere bort tiden. La oss påminne hverandre om dette, så lenge det ennu er nådens tid, så lenge det ennu er så skjebnesvangert hvorledes vi anvender vår tid. Den som har, skal gis ennu mere.