Verden elsker sitt eget

Verden elsker sitt eget.

Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. Joh. 15, 19. Var I av verden, d.v.s. hadde I samme ånd som verden, (navnet skiller ikke) da blev I elsket av den. Guds ånd er alltid blitt hatet i verden. Ordet, bokstaven, er i sig selv død og kan brukes av alle, selv av djevelen. Det er ånden som skiller og gjør levende.

Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme måte gjorde deres fedre med de falske profeter. Luk. 6, 26. De falske profeter hadde nødvendigvis det samme sinn og den samme ånd som alle mennesker, det kjentes ingen brodd når de talte. Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for menneskesønnens skyld. Luk. 6, 22. Over menneskesønnens navn er større forakt enn over Guds navn. Dette navn er vel kjent fra dypeste helvede til høieste himmel, fra menneskene på jorden til hærmaktene i luften. Se Ap. gj. 19, 15. Ved ham fikk verdens ånd sitt dødsstøt. — I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. Jak. 4, 4. I utro! vet I ikke? De fleste gudsdyrkere vet det kanskje ikke. Det er kanskje ikke så mange som taler om dette nu i våre dage. Ett er sikkert. I lys av disse skriftsteder kommer de kristne samfund i en forunderlig stilling. Hvem av dem har nemlig ikke sin brede plass i dagspressen, og dermed i verden. De er en del av den. Og verden elsker sitt eget, forstår sig på sitt eget, skriver og taler om sitt eget; men de ting som hører Guds rike til, kan den hverken tale om, skrive om, eller forstå sig på. Men disse religiøse ting skrives om, både når de kommer og når de går; om hvad de har gjort og hvad de tenker å gjøre. De er i intim forbindelse med dagspressen, og med den ganske verden forøvrig. De får rosende omtale i avisene og holder både 25-års jubileum, og 50-års jubileum for alt folkets øine, akkurat som en statsmann eller grosserer i denne verden. De blir anerkjent og æret og gitt plass som en av dem. De lar sig intervju av journalister og mottar pressen. Her kommer da også hjertesproget frem. Er de blitt begunstiget med innbydelse fra et statsoverhode eller lignende, glemmer de aldri å nevne det. De er lik små barn i fortrolighet, plaprer ut med det som gleder dem mest. Og de av verden som tildeler dem ære, blir benevnt som gode vidunderlige mennesker, selv om de er så ugudelige, så det er en gru. Og alt dette forstår jo også verden sig så godt på. Det er jo ære og makt og rikdom de søker alle tilhope. Den som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. Ingen vei utenom. Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget.

Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre. 1. Kor. 2, 6—8. — Men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig, vers 12—14. Tenk om en åndelig lot sig intervju! — Så skulde han tale om Guds ting til denne verdens herrer, og få dem til å forstå det de aldri kan forstå, det som er dem en dårskap, og tale vel om det de hater, og om dens navn de kaster fra sig som noget urent.

Nei, det er helt umulig. Det er likeså umulig som å få mørket til å være i værelset efterat lyset er satt på. Lys og mørke kan ikke være sammen, heller ikke Guds ånd og verdens ånd. Guds rike er skjult og godt dekket av vanære. Slik skal det også være til Herren selv lar det bli åpenbart. Da skal alle ugudelige og hele verden gråte og jamre sig over at Guds rike er blitt åpenbart og all deres dårskap gjort til ingen ting. — Herlige dag, som er lønn mer enn nok for all den forsmedelse, misforståelse og forakt vi sammen med Jesus har lidt i denne verden.