Prester

Prester.

Av sådanne kan det med sannhet kun tales om to slags.

1. Den gamle pakts prester. De var jøder, og kun av Levi stamme. Hebr. 7, 11 og 14. Disse var prester ifølge et kjødelig buds lov. De var berettiget dertil, og ingen andre. 2. Mos. 29, 9. Den gamle pakts tid er forlengst forbi. Det er kun i historisk betydning vi kan tale om sådanne prester. Tilbake blir da kun én slags prester:

II. Den nye pakts prester. Likesom den gamle pakts prester, de levittiske prester, blev ansatt ifølge et kjødelig buds lov, således blir den nye pakts prester «ansatt» på samme måte som den nye pakts yppersteprest Kristus, ifølge et uforgjengelig livs kraft. Hebr. 7, 16.

Ikke nogen bestemt slekt, ikke nogen bestemt menneskelig lærdom, ikke nogensomhelst menneskelig eller kjødelig lov eller bestemmelse, kan gjøre nogen til prest eller hindre nogen i å være prest. Kun et uforgjengelig livs kraft, Guds kraft, den Hellige Ånds kraft, Guds veldige verk i vårt indre gjør oss til sanne prester for Gud, og det uten å spørre noget menneske om lov til det eller om anerkjennelse av det!

Efter Melkisedeks vis blir man prest! Hebr. 7. D. v. s.: uten nogen nærmere forklaring. Man viser sig plutselig, ifølge Ånds og krafts bevis, å være konge og prest, som skrevet står. Åp. 5, 10. — 1. Kor. 2, 4. Det er velsignet å treffe sådanne prester! Sådanne som er konge over sig selv og sine tilbøieligheter, og som er prester for Gud for å hjelpe andre til det samme!

Luther sier i sitt hyrdebrev at man ikke kan salves til prest, for til prest fødes man. Når man lar sig utnevne til prest, da erkjenner man at man ikke var prest før, hvilket er aldeles feilaktig hvis man virkelig er kristen, sier Luther. Alle som i ånd og sannhet er kristen, er i Ordets forstand prester. Noget annet presteskap finnes ikke i den nye pakt.

Dette fremgår, som også Luther sier, med all ønskelig tydelighet av 1. Pet. 2, 9 og 10: «Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk. .»

Alt — som prester kalles — som er over dette, er av det onde. Det er utenfor Jesu Kristi og apostlenes lære, utenfor Skriften, og er idel menneskepåfunn. Det er hverken luthersk eller bibelsk. Begreper som statskirkeprest eller metodistprest er ukjent i Skriften. Det minner mest om avgudsvesen. Sådanne er ikke prester hverken efter den gamle pakts lover eller efter den nye pakts lover, men efter menneskepåfunn.

Den bror som kaller en sådan for prest, sier derved at han selv ikke er prest, hvilket er å svike sitt hellige kall. Slutt med det! Den makt, herskermyndighet og ære som en sådan såkalt prest nyter, er tilranet og ugudelig efter Guds lov, selv om den er erholdt med rette efter menneskers vedtekter.

Hvis en sådan såkalt prest blev gudshengiven og tro i alle ting, vilde det også opgå lys for ham, og han vilde da som en følge av det nekte å kalles prest (han mere enn nogen av de andre brødre) og han vilde ta avskjed.

I det hele tatt trenger vi ingen titler hverken av prest eller pastor, hverken av hyrde eller lærer. Vi skal ikke la oss kalle noget (vi er alle brødre), men kun være hvad vi i ånd og sannhet er, og det med troskap.