Bibeltime: Matteusevangeliet 4. time

Bibeltimer over Matteus’ evangelium.

Jesu fristelser. Hebr. 4, 15 og 16. «Prøvet i ett og alt på samme måte som oss, dog uten å synde.» (En dansk overs.) Hvis Kristus ikke blev fristet akkurat som oss, Jak. 1, 14, da er han overhodet ikke prøvet i en eneste ting i likhet med oss. Da blir altsammen ulikt.

Fordi han blev fristet just som oss, Hebr. 2, 18, derfor kan vi med stor frimodighet be om hjelp til å seire, og vi kan ha det aller beste håp om å få seier, just fordi han var sine brødre lik i alle ting dog uten å synde!

Når vi har fått del i denne tro, da er det ingensomhelst grunn til, eller mening i, å synde. Derfor må vi aldri undskylde oss selv, når vi synder, når vi faller i fristelsen. Å synde er galt, men å undskylde synden er ti ganger verre. Hver enkelt må bære sin egen skam når han har syndet. Ikke noe medynk med kjød, ikke noe «stakkars mig.»

Vi må holde trofast ut i å si «nei, nei»; til synden, så inntreder omsider døden. Ja, når vi trofast i lengere tid — uten avbrytelse — sier «nei» til samme fristelse, vil der før eller senere inntrede en død, i tilfelle jeg fortsettende vandrer i Ånden. I tilfeller som f. eks. å røke tobakk, kan døden inntrede straks. Denne død kan selvfølgelig inntrede på ethvert punkt. I almindelighet inntreder det nok svært lite av denslags død. Det må komme av at man ikke tar det alvorlig nok, at man ikke er tro.

Unødige fristelser: 1. Tim. 6, 9. Selvforskyldte fristelser: Gal. 6, 1. Merk at det står: «I åndelige.» Det er kun åndelige, slike som lever et trofast og seirende liv, som skal hjelpe sådanne — ellers kan det gå galt med dem selv.

Matt. 4, 1: Straks man er blitt velsignet, skal man prøves. Bare prøvede materialer duger. Når vi blir prøvd, og det ikke holder, kan vi være takknemlige for at vi fikk se dette nu, mens det ennu er nådens tid, mens det ennu er anledning til å få mere hjelp, så vi kan gjøre det bedre, så det kan stå sig på prøvens dag.

Vers 2: 40 dagers uavlatelige fristelser, fristet mange tusen ganger, ikke tre ganger bare! De tre fristelser som står spesielt nevnt, fant sted efterat Jesus hadde vært fristet i 40 dager. Så står det uttrykkelig. Han blev heller ikke fristet bare i disse 40 dager samt i Getsemane, men jevnlig fra han var smågutt og inntil siste slutt! Se Mark. 1, 35 og Luk. 6, 12. Han kjempet der, som i Getsemane. Hebr. 5, 7. Se Luk. 4, 13: Satan forlot ham for en tid: Han kom snart igjen, og fortsatte med sine fristelser.

Vers 3: Fristelsen gjaldt å vise sin makt, for derved å stille sin naturlige trang og slippe alle lidelser. — Gud lar Satan friste og plage oss. Job. 1.

Vers 6: Fristelsen gjaldt ære, «opvisning,» å vise sig.

Vers 8 og 9: Fristelsen gjaldt makt, ære, rikdom, vellevnet, storaktighet i levnet og bekymring. Som ung vet man som oftest nesten ikke hvad bekymring er for noget; men som eldre blir man gjerne adskillig fristet til bekymring. Satan sier: «Tenk om du blev riktig gammel, tenk om du blev langvarig syk, tenk om det, og tenk om det.» Det gjelder da å stå ham imot i første sekund, og drøvtygge slike ord som: «Vær ikke bekymret for den dag imorgen.» «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, og I skal få alt dette (jordiske) i tilgift.»