Stevnereferat: Påske 1936 - Horten

mai 1936

Påskestevnet.

Vi må si til Guds ære og pris at stevnet blev mer velsignet og herlig enn vi hadde håpet og trodd. De to første dager — skjærtorsdag og langfredag — var det brødremøter, og vi var da samlet over hundre brødre fra forskjellige kanter av landet. Mellem møtene var det bønn og bibelsamtaler til langt på natt.

Påskeaften begynte selve stevnet. Vi var da samlet ca. 300 mennesker, så alle plasser var fullt besatt, likeså galleriet og inngangen. Mellem møtene var det bønnemøter alle vegne fra loft til kjeller. Må anta at ca. 30 à 40 venner blev ifylt ånd og kraft fra det høie og fikk tungemålsgaven. Der var en masse ekstra gode vidnesbyrd. En bil med 16 venner kom fra Trysil og Lørdalen, hvor de unge brødre har virket. De blev kraftig styrket i troen og reiste glade hjem igjen. Det er jo umulig med penn og blekk å få nedskrevet alt det gode vi hørte, men skal gjengi noget av det:

J. O. Smith:

2. Kor. 3, 4—11. Åndens tjeneste går alltid ut på å utta ofre i mennesket. Det er tjeneste for «den levendegjørende ånd.» Denne tjeneste tar livet av kjødet og utfrir vår ånd, idet åndens sverd skiller mellem sjel og ånd, så blodet (sjelen) av vår himmelske yppersteprest blir båret inn i helligdommen (Hebr. 13, 11), og vår ånd blir av den 2. Adam gjort levende. Vær derfor ikke bange når åndens tjeneste går ditt kjød imot, for ånden strider mot kjødet og bringer det til å bli korsfestet med Kristus. Der på korset blir alle kristne til ett, og kun der. Det gamle menneskes plass er på korset, og ved Åndens tjeneste blir det plassert der. Dette er hemmeligheten til vår enhet, fred og glede. Men når det gamle menneske farter om nede av korset, da blir der splid i forsamlingen. Denne åndens tjeneste finner motstand alle vegne blandt kjødelige kristne, men vi taper allikevel ikke motet, for vi har sagt oss løs fra de skammelige snikveier, og forfalsker ikke Guds Ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. 2. Kor. 4, 1 og 2.

Elias Aslaksen:

2. Pet. 1, 3—15. At Peter anså det for riktig ustanselig å vekke dem, det beviser at de ustanselig holdt på å sove inn på alle felter. La din omsorg bli like sann og alvorlig. Ef. 5, 18—21. Bli fylt av Ånden så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter. Leker du for Herren i ditt hjerte? Bli fylt av Ånden så du sier Gud og Faderen takk for alle ting. Gjør du det? Bli fylt av Ånden slik, at I underordner eder hverandre i Herrens frykt. Bli fylt av Ånden I hustruer, så I underordner eder under eders egne menn som under Herren. Dersom ikke alt dette går ilås, da er din åndsfylde alt forliten, og du bør helst tie stille med din åndsfylde.

Andreas Nilsen:

4. Mos. 33, 51—53 og 55—56. Blandt de fiender i Kanaans land som skulde drives ut alle som en, var der mange pene, kjekke og begavede. Og ved å betrakte dem og fatte menneskekjærlighet til dem klarte israel ikke å drive dem bort fra sitt åsyn. Der opstod et ulovlig forhold mellem dem og israel — stikk motsatt Guds bud. Og det fikk de svi for.

Dette er et billede for oss. Mange av disse fiender lever i en dyp forbindelse med oss i dypet av våre hjerter. Vi står i samme knipe som israel. Vi ser på dem, forelsker oss i dem og greier ikke å slå dem ned. De blir oss til plage og evig skade. Disse fiender ligger i kjødet, og det skal ikke trøstes, men korsfestes.

Thorolf Eriksen:

Hebr. 4, 2 og 12. Å kunne bli frelst fra all slags synd er i sannhet det glade budskap. Gud gir nåde uten mål til å seire. Når Ordet som vi hører forenes med troen i hjertet, da seirer vi. Det er dette ord som gjør oss til disipler.

Karl Pedersen:

Det er nu en tid som det går an å vinne mennesker. Det lakker mot enden, så det gjelder å arbeide. Det er mange av oss som ikke kan reise ut; men vi har brødre iblandt oss som både vil og kan arbeide. Disse er det anledning til å hjelpe økonomisk. På den måte får man aktier i deres arbeide.

Ikke alle kan reise på hvalfangst, men de kan bli delaktig i fangsten ved å ta aktier. Nogen av disse er blitt rike uten nogensinne en eneste gang å ha vært på fangstfeltet. De har ført op store villaer o. s. v. Vil vi bli rike i Gud, så må vi være med. Vi har brødre iblandt oss som både kan skyte og flense hval — åndelig talt. Vær derfor med før det 4. dyr i åpenbaringen tar fra dig alt hvad du eier og tråkker resten ned med sine føtter.

E. Bekkevold:

Filp. 3, 3. Vi er de omskårne, vi som er løst fra kjødet, så vi ikke setter vår lid til det. Vår herlighet forsvinner ikke. Den blir vår evige eiendom. Men uten troskap blir det ingen personlig utstråling.

T. Sandvik:

Hebr. 9, 3—5. For å kunne tjene Gud uten døde gjerninger og vantro, må vi komme dit hvor Gud er — inn i det aller helligste, hvor intet rystes. Veien dit går igjennem mange ting, mange forheng, meget kjød.

Otto Baltzersen:

1. Tess. 5, 23. I kraft av en evig ånd kan vi leve et seirende liv. Jesus er beviset herfor.

Johs. Ramdahl:

1. Tess. 1, 6. Det gjelder å ta imot ordet med glede i den Hellig Ånd, ikke i trældom. Vi må følge med i utviklingen av forkynnelsen ved stadig fornyelse av vårt sinns ånd.

Th. Ellefsen:

2. Kor. 6, 1—2. Vi har alle fått del i en stor nåde. Nu er vi satt på valg, om vi vil gripe livet eller ikke. Det er en stor nåde å se vår egen dårlighet, for nu er frelsens dag.

William Gilbu:

Abraham var villig til å tjene. Han sprang og skyndtet sig, når det gjaldt Guds vilje. Derfor innvilget Gud straks i å ta inn til ham. Ikke så med Loth. Derfor måtte han nøde englene lenge, før de tok inn i hans hus. Abraham stod tidlig op, da han skulde ofre sin sønn Isak. Han var snar til å gjøre Guds vilje. Derfor fikk han store forgjettelser og blev kalt alle troendes far.

Adolf Wetlesen:

Det er blitt veldig for mig at vi kan få den samme kraft som Kristus hadde til å seire over folkeferd.

Når vi får makt over vårt eget kjød, da har vi fått makt over kjødet blandt folkeferd, som ikke har seiret over sitt kjød. For de skal vandre i stadens lys — i brudens lys. For de er alle av ett blod. Ap gj. 17, 26. Vi selv og det vi sier blir regnet for mystikk av alle som lever i kjødet. Således sa en av mine kamerater da jeg sa at vi skulde lide døden efter kjødet og bli levendegjort efter ånden: «Hvorfor bruker du slike mystiske uttrykk?»

Aksel J. Smith:

Matt. 16, 13—18. Alltid har kun få forstått hvem Jesus var. Hele verden kjenner ham idag som sonoffer, men få kjenner ham som sin yppersteprest, forløper, eller som den han er, som klippen på hvem menigheten skal bygges. Peter hadde lært å kjenne ham som den han var, og Jesus sier til ham: «Salig er du Simon, Jonas’ sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min far i himmelen.»

Det var ikke på Peter, men på klippen — Kristus, som menigheten skulde bygges, og dødsrikets porter skulde ikke få makt over den.

Peter og de andre apostler blev grunnstener i dette tempel, og siden den tid har hellige og gudfryktige mennesker bygget videre på denne grunnvoll. I disse siste dager skal dette tempel bygges ferdig, og det er dette velsignede arbeide som foregår nu tross motstand og advarsler fra alle kanter. Om dødsrikets porter åpnet sig og hele helvedes hær reiste sig mot dette arbeide, så skulde de ikke få makt over Guds levende menighet.

Ja, salig er vi som har fått se hemmeligheten med Kristus og menigheten, og at vi skal være ett kjød og en ånd med ham. Denne hemmelighet er stor og har vært skjult fra evige tider av, men nu er den blitt åpenbaret for hans hellige. Ikke har kjød og blod åpenbaret oss dette, men vår far i himmelen.

Sigurd Bratlie:

Hebr. 10, 32—39. Kom de gamle dager ihu. Dengang var det slik, da levet de i denne selvfornektelse og tro, som broder Nilsen talte om. For de som sitter fast i tidsånden og i sine lyster, høres denslags underlig ut, v. 33. «De blev til et skuespill.» Slik går det også med oss, når ordet skal gjennemføres. Når vi med glede og fryd i hjertet skjærer av på mat og klær og andre timelige goder, da blir vi til et skuespill for alle de som i begjærlighet knurrer over at de ikke kan få mer, v. 34. «De fant sig med glede i at deres gods blev røvet.» Jo mere vi har, dess tyngre føler vi oss, jo mindre derimot, dess friere. Vi vet vi har en bedre stad og blivende eiendom, og vi vet at snart kommer han som komme skal. Hvad skal man da med alt dette. Det kan man bare se når folk skal flytte, da vilde de ønske de ikke hadde så meget å dra på. Tenk da når du skal flytte herfra.

Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig. Hebr. 13, 5. Når man har alt det man trenger, og det rent vokser omkring en, da tror man at han ingenlunde skal forlate oss. Men når alt dette svikter, og jeg ikke har annet igjen enn det han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe og ingenlunde forlate dig, da vil kjødet unddra sig. Men da gjelder det å holde fast på det han har sagt, og tro det, så man ikke unddrar sig. For den som unddrar sig, han har min sjel ikke lyst til, sier Herren.