Er du lokket?

Profeten Hoseas 2, 14—20. Derfor se, jeg vil lokke henne og føre henne hen i ørkenen, og jeg vil tale vennlig til henne. Det er stor miskunn som vederfares den sjel som Herren begynner å lokke ut i ørkenen. Så lenge sjelene er iblandt massene, er det ikke mulig for Gud å få stanset sjelene, så han får dem i tale. Som regel ser man Gud langt borte, som en streng herre. Dog ute i ørkenen, i ensomheten, der sjelen er blitt så stille at Gud får begynne å tale i fortrolighet, der vil jeg (Gud) tale vennlig til henne. Og jeg vil gi henne hennes vingårder igjen. Hvor interessert er ikke Gud i å få plante en vingård i sjelen.

Les Høisangen 7, 12. Så lenge Moses var i Faraos’ hus i Egypten, var han uforstandig og slo en egypter ihjel.

2. Mos. 2, 12. Men efterat han hadde vært i Midjan og passet småkveg, hvor Gud talte til ham ut av tornebusken, blev Moses duelig til hyrde over Israel.

Således behandler Gud dem som lengter efter det fortrolige samfund med Gud. Jeg vil gjøre Akorsdal til en håpets dør.

Josv. 7, 11—24. Israel hadde syndet. De tok av det bannlyste gods, således var det slutt med fremgangen over fienden som skulde tilintetgjøres. Ved undersøkelse viste det sig at Akan hadde tatt av det bannlyste gods. Så tok Josva og hele Israel Akan med det bannlyste gods og alt hvad han hadde og førte det op til Akorsdal, vers 24. Her måtte Akan og alt som hørte ham til, bøte med sitt liv. Da kom det ny velsignelse, en håpets dør, et rop til Gud om seier over det onde. Og det skal skje på den dag, sier Herren, da skal du rope: «Min mann!» Nu blir man opvakt, og får tillit til sin Gud og frelser, og man glemmer verden og dens lyst. Og jeg vil la Baalernes navne glemmes. De gamle interesser glemmes, nu har sjelen begynt å komme inn på løpebanen, og lengselen er å tekkes sin Herre og Mester, som har kjøpt oss til Gud med sitt blod. Jeg vil på den dag slutte for dem en pakt med markens dyr, himmelens fugler og med jordens kryp. Og bue, sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo tryggelig, vers 18.

Nu ser man alt på en annen måte enn før. De ting som før var vanskelig å overvinne, vinner man med letthet over, for man har begynt å elske sin Herre og Mester. Jeg vil trolove mig til evig tid, og jeg vil trolove mig med dig i rettferdighet, i miskunnhet og i barmhjertighet. Nu er man da endelig blitt opvakt for å tekkes Kristus. Derfor siger også Paulus i 2. Kor. 11, 2: «Jeg trolovet eder med en mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.» Trolovet betyr i første rekke å vandre i troskap imot dem som man har trolovet sig med. Nu begynner efterfølgelsen å vandre i Jesu Kristi fotspor, og bli forenet med Kristus. Rom. 6, 5. Forenet blir man ved å praktisere hvad som står i galaterne 2, 20. Der Paulus ikke levet sig selv, men Kristus levet i ham. Gud gi oss mere nidkjærhetssinn til å trenge oss frem på denne velsignede og kostelige vei.