Vi går inn til hvilen

Vi går inn til hvilen.

Vi går her i vårt kjøds dager inn til Guds hvile ved tro på de levende og skarpe Guds ord, livsens ord, ord om selve livet, disse som kløver sjel og ånd så selvlivets blod flyter, som altså dreper oss efter kjødet.

Ved tro på disse mange forskjellige ord går vi skritt for skritt inn til en stadig større hvile i Gud. Vi hviler fra det som er blitt dømt og dødet. Således får vi full hvile under livets omskiftelser, prøvelser, vanskeligheter, motganger og floker fra alt det som er dødet (kløvet). Dette plager oss selvsagt ikke mere, det mukker ikke mere, det er bragt til evig taushet. Det er hvile og stillhet i hjertedypet — havblikk.

Motsetningen er særlig lett å forstå, nemlig hvorledes det går når Ordet ikke får smelte sammen med hjertet ved tro, når man avviser det så man ikke dømmer sig selv og lar Ordet kløve sjel og ånd, når man istedenfor dette undskylder og forsvarer sig selv, sitt selvliv.

Man dekker da over det, skjuler det, lukker det inne, bevarer det — ja, man preserverer det som hermetikk forat det kan holde sig lenge. Således opbevarer man det i sitt indre til stadig vedvarende uro og plage for sig selv.

Hvor synden gjør menneskene dumme! Nei, kjære venn, slutt med den hermetikkfabrikken! Preservert makrel i tomat, f. eks. er bra. La den holde sig lenge! Den kan det være godt å ha. Men preservert gjenstridighet, ulydighet, forfengelighet, selvklokskap, havesyke o. s. v. — Det er ikke godt. Tøm den «makrellen» i sjøen, for den er bedervet, og skaper vedvarende uro og forbannelse. Vi får ikke fred og hvile før sjel og ånd er kløvet.

Velsignede hvile i Gud!!!

Måtte mange få del i den i disse dager! Det er bare å ta hvert enkelt ord til hjertet. Hvert Ord fører til fullkommen hvile! Finn selv eksempler!!! Da forståes det lettere og grundigere. —