Bibeltime: Matteusevangeliet 8. time

Bibeltimer over Matteus’ evangelium.

Matt. 5, 5 — 1. Pet. 3, 3—6 og 2, 18. 19. Fil. 4, 5. Å være saktmodig, er å være stille og rolig, å ta det som kommer, å finne sig i sorger og urettferdigheter, å bie tillidsfullt på Gud, som er en rettferdig dommer og belønner. Det er det motsatte av å være opfarende og fremfusende, vred og hissig, utålmodig og bekymret; det motsatte av å trette og kjegle, streike og gjøre oprør, det motsatte av å pusse sakfører på sin næste.

Man skulde tro at de som gjorde mest bråk for å få tak i mest mulig av dette jordiske, vilde arve mest, men det er akkurat motsatt: De saktmodige skal arve jorden.

Saktmodighet må til for å kunne holde Guds bud, de skal arve alle ting, også himmelen.

Saktmodighet hører også sammen med underordnelse. Kvinnen taper i sannhet ikke noget på å underordne sig, og ikke nogen annen heller. Tvert imot! Vi vinner både jorden og himlen ved det.

Saktmodighet står i forbindelse med at Herren er nær. Når alles dommer, med øine som ildsluer, er nær — da inntreder saktmodighet øieblikkelig. Da ophører all krangel, diskusjonslyst, dømmesyke og selvklokskap.

Vi er kalt til å dø med Kristus, og når døden inntreder eller er nær forestående, da blir det gjerne stille. Saktmodighet er kostelig i Guds øine, ja også i alle åndeliges, vises og gudfryktiges øine. Det er når det gjelder oss selv, egen ære og vinning, vi skal vise saktmodighet, men ikke når vi skal forsvare evangeliets sannhet, eller når vi skal redde fårene og lammene fra ulven. Da skal vi stride som menn på kampens dag. —