Jobs bok 16. kap.

Jobs bok.

V. 13. Hans skyttere kringsatte mig, han kløvet mine nyrer uten skånsel, han utøste min galde på jorden.

Hvem har prøvet å være omgitt av sverd, omgitt av hans skyttere, de som han gir tillatelse til å sikte en, og på en ironisk måte går irette med en, slike som skyter pilene ut, kløver uten skånsel utvendig og innvendig inntil dyret derinne, (selvlivet) får dødssåret. Han skåner ikke sitt bytte. Om sjelen bønnfaller og søker å verge sig, får en blott det svar som Paulus fikk: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Job tilføier: han utøste min galde på jorden, d. v. s. han blottstiller til forsmedelse for mig, de skjulte ting som er i mig.

V. 14, 15, 16, 17. Han rev i mig rift på rift, han løp imot mig som en veldig. Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet. Mitt ansikt blusser av gråt, og over mine øine ligger dødsskygge. Og dog er der ingen vold i mine hender, og min bønn er ren.

Gud finner behag i å grundig prøve sine utvalgte; for kun de som er helt ofret, kan tåle hans behandling. Job sier: «Rift på rift rev han i mig.» Når et sår er lægt, og sjelen tror sig ferdig med den ting, kan der plutselig komme noget som river det op igjen, og det svir som aldri før. Da er det at troen, tålmodigheten og utholdenheten settes på prøve og lutres og finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse. 1. Pet. 1, 6. 7. Forunderlige kjærlighet som tilsynelatende fryder sig over å såre sine kjæreste og gi dem rift på rift, og således gi fiendene anledning til å tråkke dem under fot og akte dem for intet. Og dog, en trofast sjel velger å være plaget, slått av Gud og elendiggjort, for han ser frem til endemålet.

Jeg har gjort hvad jeg kunde, sier Job, for å skjule min virkelige tilstand for mig selv og andre. Jeg har sydd sekk over min hud for ikke å se det. Nu er jeg ydmyget like til støvet ved å se min tilstand. Jeg har grått så mine øine er hovne. Alt dette har dog ikke bløtgjort min dommer; tvertom, det har kun øket hans hårdhet mot mig.

Det menneske som er utvalgt til å være en velbehagelighet for Gud, blir et offer for den guddommelige rettferdighet. På det menneske har han lyst til å vise sin makt. La syndere få trøst, men du må være tilfreds med å utsettes for hans nidkjærhets pile, uten å finne medlidenhet. Av Jobs liv finner vi den sannhet at det ikke er gjenstridige sjele som blir prøvet på denne måte; men det er Gud velbehagelige sjele; slike som lever Gud nærmere enn andre. For denslags prøvelser er ikke for småbarn i Kristus; men for slike som er vokset op til manndommens styrke. De lever gjerne i et intimt bønneliv med Gud.

V. 19, 20. Se, endog nu er i himmelen mitt vidne, og den som kan bekrefte mine ord, i det høie. Mine venner er mine spottere, til Gud ser gråtende mitt øie.

Når en sjel er så trykket fra alle kanter og når den vesentlige del av lidelsen består av et voldsomt hat til selvlivet, frykter den for å begjære utløsning for dette. Hvis sjelen hadde makt til å handle selv, vilde den styrte sig inn i den verste ydmykelse. I vers 18 sier han: «O jord, dekk ikke mitt blod, ei heller skjul min ondskap, ei heller årsaken til mine kvaler». La det komme frem i lyset; det må så være, jeg ønsker det, forat jeg kan bli ren. La der ikke være trøst eller tilfluktsted for mitt eget liv hverken i himmel eller på jord; men alene på korset. La ikke skrikene fra dette selvliv finne utløsning uten på Kristi kors.

Hvor mange strider denne strid? Jo, bare de som hater sitt liv til døden. Han, som er i himmelen er det eneste vidne som iakttar disse som kjemper denne kamp, og det vidne er nok for dem. Hvem andre enn han kan fatte denne kjærlighet? Han har selv tilvirket den i deres hjerter, og han har sitt velbehag i disse som han ved nåden får optuktet til å strebe efter det fullkomne.

Mine venner er fulle av ord, sier Job i v. 20 (Eng. ev.); men mine øine hentæres av gråt foran min Guds åsyn.

Mine såkalte beste venner er ordgytere. Men med ord så fremmede for hvad jeg føler! Mitt blikk og min tro, mine tårer og min sorg flyter inn til min Gud. Min hårde smerte opstår fordi det drar så lenge ut før mitt selvliv blir tilintetgjort. Hvor mange er enig i sådan tale?