Bli i ham

Bli i ham.

Det står om Jesus at han led i det han blev fristet, og at han ikke skjelte igjen eller truet når han led, men overlot alt til ham som dømmer rettferdig. 1. Pet. 2, 23.

Han tok ikke mot utløsning i nogen ting, og kom ikke med selvforsvar og så ikke efter en lettere vei i prøvelsens stund, men led døden efter kjødet hver tid og stund. Slik gjorde han ham til intet som hadde dødens velde, og som alltid var i virksomhet for å drage hans sinn og tanker bort fra Faderen. Men Jesus sa frimodig: «Denne verdens fyrste kommer, og han har intet i mig.» Johs. 14, 30. Dette var en følge av at han alltid blev i sin Fader. Når han kom i kamper, bad han alltid: «Skje ikke min vilje,» derfor blev han alltid bønnhørt og fikk nåde og kraft til å velsigne alle og blev ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham og går samme vei. Hebr. 5, 9. Derfor sa han til sine disipler: «Bli i mig, så blir jeg i eder, og I skal bære: megen frukt, bed om hvad I vil og I skal få det.» Dersom vi blir i ham, blir i hans kjærlighet ved å holde hans bud, da kan vi be og få, og vår glede skal bli fullkommen. Uten å bli i ham, kan vi intet godt gjøre, derfor kan ingen seire uten å bli i ham. Johs. 15, 4—11.

Dette å bli i Faderen kostet Jesus livet; det må gå en død over vårt eget; vi lider døden efter kjødet, men blir levendegjort efter ånden. 1. Pet. 3, 18. I denne troens stilling — kjødet med alle dets tanker og lyster på korset og med vår ånd og vårt sinn alltid blivende i Kristus, i det himmelske, bedende denne bønn «skje ikke min vilje» — blir vi alltid bønnhørt. Efes. 2, 3—7. Jesus blev bønnhørt for sin gudsfrykt. Det må gudsfrykt til skal en vedholdende bli i ham. Det er lett å gli ut av denne troesstilling ved ikke å leve nøiaktig, og ikke frykte for å gjøre det som er Guds vilje imot, men ta mot utløsning i kjødet. Utenfor ham blir fruktene straks vrede, misundelse, baktalelse og avind, og da kan en tillate sig litt av hvert. Blivende i ham blir alt så stille, og våre gjerninger blir de som Gud forut har bestemt og våre ord blir få, ja vi tenker før vi taler. Måtte vi alle bli i ham og leve i ham så vår fremgang kunde bli åpenbar for alle mennesker. 1. Tim. 4, 15. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret. 1. Johs. 2, 6. Vårt hjerte blir en tillukket have, et tillukket vell, en forseglet kilde for Herren, Høis. 4, 12.

Ingen ville dyr må lenger få bo i landet, man må ha en utrydningsdag i sitt liv slik at alt ondt i tanker, ord og gjerning, blir fjernet og hjertet renset fra all bevisst synd. 3. Mos. 26, 6. Esek. 34, 25. Siden må vi alltid bli i ham, gripe alle de små synder som vil forderve våre vingårder. Ja lykksalig er den som griper og knuser de spede børn i mot klippen — mot Kristus. Høis. 2, 15. Salme 137, 9.

Fra hjertet utgår livet. Ser vi vårt hjerte rent, blir hele livet rent. Ordsp. 4, 23. Må ingen ha medynk med synden, men trofast lide ut i allehånde fristelser, alltid være trofaste i det skjulte liv, slik at vi dør bort fra alt det menneskelige og blir Guds mennesker, fullkommen duelig til all god gjerning. 2. Tim. 3, 17.

Da blir vår glede fullkommen.