Bibeltime: Matteusevangeliet 6. time

oktober 1936

Bibeltimer over Matteus’ evangelium.

6te time.

Matt. 5, 2: Jesus underviste meget. Menneskene var og er uvitende når det gjelder Guds rike; derfor trenges det meget undervisning av åndelige personer. Annen undervisning i denne sak, er verre enn ingenting.

Matt. 5, 3 og 11, 5. Luk. 4, 18. Fattige i ånden: ikke fattig på Guds ånd, heller ikke fattige på det jordiske, men at man i sine egne øine er fattige på det som rett og godt er i Guds øine: fattige på rettferdighet, sannhet, kjærlighet, renhet, barmhjertighet o. s. v. Himlenes rike tilhører sådanne. Alle slike kommer inn i Guds rike. For sådanne skal evangeliet forkynnes, ja, egentlig bare for sådanne.

Dette er grunnloven i forkynnelsen, og i tjenesten forøvrig. Det er absolutt en lov. Å forkynne evangeliet, eller å servere åndelig mat, for andre — er lovbrudd eller m. a. o. synd.

Når man taler for en broket forsamling, kan man jo ikke undgå at rike og mette personer hører; men man bør ikke betrakte sig for å tale til dem, men til de fattige i ånden som måtte være tilstede. Man kan meget praktisk tenke sig en sådan tilstede og likesom henvende hele sin tale til ham.

Skal man tale til sjelene enkeltvis, skal man ikke henvende sig til dem på slump, men betrakte dem inngående først, og så tale til dem som ser mest fattige ut. Det er ikke så vanskelig å se forskjellen. Når man har begynt å snakke med en sjel, merker man jo snart hvorledes det ligger an. Er vedkommende fattig i ånden, fortsetter man. I motsatt fall, slutter man snarest.

Da gjelder det som sneglen og pinnsvinet i en bråfart å trekke sig tilbake — så man ikke kommer til å begå den synd: å kaste perler for svin. Man har ikke truffet den rette person. Å forkynne evangeliet for rike, er like så galt som å pukke en mann, som intet skylder, til å betale regninger.

Ved å følge denne evangeliske grunnlov, sparer man sig selv for mange unødige sorger, og man blir skånet for å kaste bort meget av sin kostbare livstid. Dessforuten frelser denne lov oss fra diskusjonslyst, trettesyke, æresyke, snakkesalighet m. m. Diskutere bør man aldri gjøre. Det er overtredelse av grunnloven. —

Merker man at man har begynt på den galeien, gjelder det straks å si til sig selv: «Pakk sammen min sjel, dette gavner ikke.» Vi skal husholderere over det vi har fått. Det lærer vi litt efter hvert, om vi er lærvillige. —

Kristus elsket menneskene så høit at 120 sjeler forlot alt og fulgte ham, og mange fler stod på avstand og beundret ham, mens den store mengde (især de religiøse) hatet og korsfestet ham. Til hvilken av disse tre grupper hører du?