Jeg undertvinger mitt legeme

oktober 1936

«Jeg undertvinger mitt legeme, og holder det i trældom.»

1. Kor. 9, 26 og 27.

Paulus fektet ikke i luften, han drev ikke med noget drømmeri eller nogen teoretiske innbildninger; nei, han holdt sig til noget håndgripelig og praktisk idet han undertvang sitt legeme.

Når nogen blir undertvunget, da må det være nogen som gjør motstand, nogen som ikke frivillig lar sig lede eller diktere noget. Det er altså noget i vårt legeme som gjør motstand mot Guds vilje, mot å gå på Guds vei. Der er allehånde lyster som med makt må undertvinges og holdes i trældom.

Ordene er klare og utvetydige. Ordet undertvinge er ikke til å ta feil av, heller ikke ordet trældom. Hvad menes det med trældom? Jo, at det er noget man må finne sig i, at det er nogen eller noget som hersker over en. Er man menneskers træl betyr det at mennesker hersker over en, og er man syndens træl, så betyr det at synden hersker over en. Begge disse to slags trældom er av det onde.

Er man Kristi træl, derimot, da er man det til sitt eget gavn; for han er en velsignet herre som gjør alt til vårt eget beste. Likeså er den her omhandlede trældom en god og velsignet trældom, nemlig Åndens herredømme over vårt legeme, eller over lystene i legemet. Vårt levendegjorte, bevisste jeg, hersker ved Åndens kraft over legemet, og fører det efter Guds vilje dit det ikke vil, som et levende offer.

Disse lyster, som gjør motstand mot Guds vilje, er f. eks.: lystene til makelighet, vellevnet, storaktighet, forfengelighet og pyntesyke, ære av mennesker, penger, å tekkes mennesker, å være stor og ha makt, å gjøre sig bemerket, å gjelde for å være klok, å unddra sig lidelser, og lysten til alle mulige slags fordeler.

Dersom vi ikke undertvinger alt dette og meget mere til, da får det plass i vårt liv, slik at vi overtreder de hellige bud om å elske Gud av alt vårt hjerte og vår neste som oss selv, og dermed finnes vi å være uverdige vårt høie kall. —

Vårt legeme vil f. eks. ikke efter Guds vilje gå to mil; men det må allikevel pent gå de to mil, for Ånden tvinger det dertil uten å spørre enten det har lyst eller ei.

Salig hver den som undertvinger sitt legeme og holder det i trældom, hver den som ved Guds nåde makter å styre sitt legeme efter Guds vilje. —