Bokomtale: Sytti veier til himmelen av E. A.

«Sytti Veier til Himmelen»

Hvorfor sytti veier til himmelen, når der bare er én vei, vil nogen spørre. Når man selv befinner sig utenfor «Veien» så kan man kun øine én vei. Men når man blir disippel (lærling) og begynner å vandre på veien, da vil man finne at der er likeså mange veier mot de syndige begjærligheter i kjødet som der er lover innskrevet i hjerter og sinn. Hebr. 10, 16. Den nye og levende vei går nemlig igjennem forhenget, det er hans kjød. V. 20.

Skriften taler ikke bare om «Veien», men også om «veier». Rettferd er alle hans veier. 5. Mos. 32, 4. Herre la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier! Salm. 25, 4. Salomo sier om visdommen: Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Ord. 3, 17. Paulus sier: Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! Rom. 11, 33.

Når br. E. A. har valgt å skrive om sytti veier: ydmykhetens vei, bønnens vei, tålmodighetens vei, kjærlighetens vei o.s.v., så er det for å få sagt noget om alle disse veier på den ene og store vei, Jesus Kristus. Likeså for å opskake det for Guds rike så dårske og søvnige menneske.

Syndernes forlatelse er en avtvetning på legemet med rent vann, så det er ingen vei. Vanndåp heller ikke, ei heller Åndens dåp. Alt dette utruster oss til å kunne gå «Veien», men det er ikke «Veien».

Vi blev begravet med ham ved dåpen. En begravelse er ikke nogen vei. Derefter er vi opreist med ham fra de døde for å vandre et nytt levnet. Rom. 6, 4. Vandringen kommer efter dåpen.

Men når han, sannhetens Ånd kommer, skal han veilede eder til hele sannheten. Joh. 16, 13. Veilederen blir uvirksom og utslukkes, dersom jeg ikke vandrer på veien og lar mig veilede.

De som er disipler lar sig ved Ånden oplære av Mesteren; men det tar tid. I en hvilkensomhelst lære må læregutten lære av sin mester for å kunne bli som sin mester. Under denne oplæring får man bruk for å være nøiaktig, være tålmodige, høre efter og gjøre efter. Man får å gjøre med tusinder av bud og regler. Men når man så har lært, da tar man ikke imot ethvert halvferdig og unøiaktig utført arbeid. Slik også i Åndens skole. Vi tror ikke på hopp fra teatret til prekestolen. Vi tror heller ikke på predikanter som preker syndernes forlatelse, vanndåp og åndsdåp, når vi samtidig merker at disippelånden er borte. Den som hører oss, er av Gud, sier disippelen Johannes.

Boken anbefales på det beste. Den egner sig til bibeltimer i engere kredse samt til studie for predikanter.