Den som seirer!

Den som seirer!

For oss står kampen ikke imot blod og kjød; men imot maktene, imot myndighetene, imot verdensherskerne i dette mørke, imot ondskapens åndemakter i det himmelske. Derfor ta Guds fulle rustning på, for at I må kunne stå imot på den onde dag og bestå efter å ha overvunnet alt. Efs. 6, 12—13.

De onde dager kommer i alles liv, og da synes det som om det var kjød og blod som forårsaket det; men det er det ikke. Det er ondskapens åndemakter som betjener sig av kjød og blod. Deres vilje er å herske i alle mennesker, og få er de som optar kampen mot dem. For å kunne seire må vi forstå denne kamp. En vranghets ånd farer i et menneske, og det opfører sig vrangvillig over for en annen. Den annen forstår ikke at det er åndsmakter som er virksomme. Han tenker kun på mennesket som kjød og blod og gjengjelder ondt med ondt. Han forstår ikke at han derved har åpnet sitt hjerte for den samme ånd der drev den første til å være vrang, og således ikke er bedre enn ham. Nu har Satan tak i dem begge. Han er kommet for å myrde, stjele og ødelegge. Ved sin ånd driver han disse to til å ødelegge hverandre. Ingen av dem forstår at det er Satan som driver dem begge. Det øieblikk de så det og lukket sitt hjerte for ham, vilde ødeleggelsen være slutt. Således driver Satan sitt spill med menneskene og ødelegger dem. Vi er kalt til å seire over ham. Da må vi forstå at det ikke er imot mennesker, kjød og blod, vi har kamp, så vi skal ødelegge dem eller gjengjelde dem; men det er ondskapens åndemakter vi skal overvinne. Ved å være ond igjen kan jeg ødelegge et menneske, plage kjød og blod; men jeg har ikke beseiret den ånd som drev det. Det kan jeg kun ved å gjengjelde ondt med godt. Likesom mørket må vike for lyset, må det onde vike for det gode. Rom. 12, 21.

Vår motstander djevelen går omkring som en brølende løve søkende hvem han kan opsluke. Stå ham imot faste i troen. 1. Pet. 5, 8—9. Når den onde dag kommer, virker den ofte som en brølende løve, og mange griper til løgn, hykleri og svik for å berge sitt liv så godt som mulig. Istedenfor å forlate sig på Gud og holde fast ved det gode, så blir de opslukt av det onde og mister sin frimodighet og glede.

Jakob skriver at vi skal ta profetene til forbillede på å lide ondt, og henviser til Jobs utholdenhet. Jak. 5, 10—11. Job var opriktig og rettskaffen, så Gud roste ham overfor Satan, og han gav Satan frihet til å prøve ham. Nu kom de onde dager for Job; men det var en æresbevisning fra Gud. At Gud kunde beseire Satan, var ikke noget stort; men at Job kunde beseire ham, det var stort. Satan fikk forsøke sig mer og mer; men Job holdt fast ved sin rettskaffenhet. Han forlot sig på Gud, og ondskapen fikk ikke makt over ham. Han sa: Herrens navn være lovet! og Satan hadde tapt sitt slag.

Derfor akt det for bare glede brødre når I kommer i alle hånde prøvelser. Det er en æresbevisning. Dersom vi holder fast ved det gode, legges de onde åndsmakter som en skammel under våre føtter. Prøvens dag er da for oss en kroningsdag. Gud er trofast; han skal ikke la oss fristes over evne. Han slipper ikke Satan mere løs enn at vi godt kan tåle det, dersom vi er opriktige. Det står om Job at han var opriktig. Hvis han hadde søkt Gud bare for velsignelsens skyld, hadde han ikke vært opriktig. Da hadde han heller ikke stått i prøven. Derfor når prøven kommer, åpenbarer den om vi er opriktige eller ikke. Da kommer min sanne tilstand frem i dagen. Ti dersom jeg er opriktig, er fristelsen ikke større enn at jeg kan seire.

Å forføre Gud har Satan ikke forsøkt sig på; men han maktet å forføre menneskene! Derfor måtte Jesus bli menneske, og som menneskesønn var det han beseiret Satan. Satan forsøkte å forføre ham på alle måter. Ved lokkende tale, ved denne verdens herligheter, ved trusler og slag, gjennem hans egne disipler, de skriftkloke og hans fiender. Jesus blev prøvet i alt, likesom oss, og seiret. Derfor er han blitt til en levendegjørende ånd. 1. Kor. 15, 45. Denne ånd hvori han hadde beseiret Satan og stillet alle åndsmakter åpenlyst til skue på korset, var det han sendte over sine disipler på pinsedagen, så også de beseiret alle åndsmakter. Den samme ånd er det som er virksom idag i alle Jesu disipler og gjør dem til seiervinnere. Disse lar Gud Satan forsøke sig på, og han har forsøkt sig igjennem tidene på alle måter og tapt slaget. I de siste dager vil han opbyde all sin makt. Her gjelder det de helliges utholdenhet. De som bevarer Guds bud og troen på Jesus. Åp. 14, 12. Mange vil her for nydelsessyke og ussel vinnings skyld gi efter for det onde, og bukke under i kampen; men de opriktige skal holde stand. Det er de hellige som skal være med Jesus når han skal fortære Antikrist med sin munns ånde, og binde Satan i tusen år. Disse er det som skal styre hedningene med jernspir. Åp 2, 26—27.

Herav forstår vi at livet er ingen lek. Enten drives du av det onde, og det blir mørkere og mørkere inntil evig natt, hvor der intet håp er. Eller du drives av det gode, og det blir lysere og lysere inntil morgenstjernen rinner op i ditt hjerte, og natt skal ikke være mer.