Sannhetens Ånd. Læreren til rettferdighet

Sannhetens Ånd. Læreren til rettferdighet.

Vil noen oplæres av denne ånd, da må han være sannheten tro i kjærlighet. Ef. 4, 15. Søk ingen undskyldning eller bortforklaring. La åndens lys trenge inn i ditt liv og felle dom. Gi ingen sak angående dig selv noe annet utseende (penere navn) enn den sannheten gir. Den som det gjør, bedrar sig selv. Sannheten finner ingen jordbunn for sig i dig. Derfor kan du uten ham ikke være sannhetens støtte og grunnvoll.

Den mann i hvis ånd der ikke er svik og som elsker sannheten i hjertets innerste, er efter Guds hjerte. Sannhetens ånd gjennemfører ved dom i et sådant menneske rettferdighets verk, som er fred. Es. 32, 17.

Sannhetens ånd opklarer synet og gir sund bedømmelsesevne. Den bevarer sin eiermann i ydmykhet og åndens fattigdom. For det er sannhetens ånd som taler gjennem mannen. Dens tale ophører ved den minste opblesthet. Og da lyder dens rop: «Stans, vend om,» og det igjennem en øredøvende lyd av dine kjødelige tankers brus. Den er kilden med det levende vann som utgår fra helligdommen. Den er deres vederkveger som ved tro avholder sig fra alt ondt, alt eget. De hvis hu står til de banede veier, og som har funnet hvile for sine sjele.

Hvad hviler de fra? Jo, fra alle kjødets gjerninger: Avind, misunnelse, selvvalgt gudsdyrkelse, engledyrkelse, fra selv å la sig dyrke. Sannhetens ånd veileder bort fra urettferdighet og elendighet av alle slags. Den leder bort fra løgn, svik, blendverk, å ville ta sig godt ut i kjødet, fra partier og fra å lage noget efter eget tykke. Fra bekymring om hvordan dette eller hint skal gå, fra å gjøre noget av trettesyke eller lyst til tom ære.

Sannhetens ånd er den eneste som makter å føie oss sammen i ett legeme. For det er ved ham vi får kraft til å holde alt ondt som vil splitte, fast til korset. Den river istykker tanker om å ville være noget. Den virker takknemlighet for den bror man før ikke tålte.

Men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham således som den lærte eder! 1. Joh. 2, 27 og 5, 20.