Stevnereferat: Pinse 1935 - Horten

J. O. Smith.

2. Johs. 1—5. Johannes hadde fått en sterk kjærlighet til sannheten. Derfor hadde også Jesus som er sannheten selv, ham inderlig kjær. Mennesket er i sig selv helt gjennemtrengt av løgn. Også blandt Guds folk trenger løgnen inn, så man gir Skriften løgnaktige fortolkninger. Når man sier at synden er uttatt ved åndens dåp, da er det en løgn. Men i Rom. 6, 6 finner vi sannheten, at det gamle menneske blev korsfestet med ham, forat syndelegemet skulde bli til intet. I brevet til Tess. leser vi om noen som ikke kunde bli frelst, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten. David var sannhetskjærlig. Han tidde still da han fikk høre sannheten om at han var mannen. Sannheten skal frigjøre oss; og Gud gir nåde og kraft nok til hver den som vil høre og gjøre sannheten.

Mangel på kjærlighet til sannhet holder Guds folk nede i uvidenhet, mørke og bånd. Satan er en løgner, og han er løgnens far. Men den som elsker sannhet, får snart kjenne ham, Kristus, og kraften av hans opstandelse, og samfundet med hans lidelser.

Sannheten må gjøres, om vi skal bli barn av sannheten. Den skal være i oss og med oss helt inn i evigheten.

All videnskap leter efter sannhet i naturen. Men vi leter efter sannhet i Ånden — i sannhetens Ånd — som ransaker alle ting. Videnskapen frelser ikke, men sannhetens ånd frigjør og frelser i Jesus Kristus. Hvis vi hadde elsket sannheten mere, da hadde vi idag vært mere frelst. Sannheten om vår løgn, vår feighet, vårt hovmot o.s.v. frelser og befrier oss. Derfor er sannhetens ånd overbevisende. Da jeg ennu ikke var frelst, elsket jeg sannheten rent ubevisst; men nu elsker jeg den bevisst.

Det skal bli velsignet i evigheten å treffe den utvalgte frue og hennes barn; for de elsket sannheten. 2. Joh. 1 og 5. Likeså Gajus som Johannes elsket i sannhet.

Diotrefes elsket ikke sannheten. Han vilde gjerne være første mann. Han baktalte Johannes og brødre av sannheten med onde ord og tok ikke imot dem (akkurat som flertallet av de kristne idag).

Demetrius derimot hadde godt lov av alle og av sannheten selv. Joh. 3. brev.

Vi har mange unge brødre som nu skal vidne om sannheten. La mig se at I ikke viker unda for Diotrefes’ løgnkristendom; for den er av Satan.

E. Aslaksen.

Jo mer vi dveler ved dette: Sannhet — Løgn, dess mere får vi ut av det. Vi kan si at dette tema er en spesiell sannhet blandt all annen sannhet.

Ord. 24, 11—12. Når du sier: «Se, vi visste ikke,» da er dette en fullblods løgn, og Gud «han skjønner det,» at det er løgn. Vet vi ikke alle som én at verden er full av mennesker som plages av Satan på alle sett og vis? Men når vi ikke ofrer vårt liv for å hjelpe dem, da er vi troløse og under dommen. Sier vi at vi ikke vet noget om det, da søker vi å lyve oss vekk. Men skaffer vi løgnen bort, da frelses vi fra all dovenskap, ukjærlighet og ubarmhjertighet. Man holder sig gjerne til den frase: «Hvis jeg bare visste om en verdig trengende, da skulde jeg hjelpe o.s.v.» Du innbilder dig at du har megen kjærlighet, og at du er løst fra pengene; men du kjenner dessverre ingen verdig trengende. Det er en heslig løgn. Der er nok ikke en eneste her som hvis han vil, ikke vet om en som trenger hans hjelp. Men det er kjærligheten som mangler, lysten til å gi mangler, derfor blir der ingen hvile i Gud på dette punkt. Dette er sannheten. Men sier du: Jeg vet ikke noe om det - - -, da holder du fast ved løgnen, og du vedblir å være som andre mennesker. Det skjer ingen forvandling. Her i denne forsamling er vi hevet over åpenbar løgn som f. eks. at en sier, at han eier en gård og i virkeligheten ingen har. Denslags «må ikke engang nevnes iblandt eder;» for vi tilhører en hellig, utvalgt og dyrebar forsamling. Likeså er vi også hevet over å snakke om åpenbar hor. Men den løgn vi her snakker om er av en mere skjult karakter.

Sal. 62, 10. Kun løgn er mannens sønner. Tenk det største man har, ens håpefulle sønner, er efter kjødet bare løgn. Tenk vår håpefulle sønn, vår prektige gutt. Eftersom vi selv efter kjødet er bare løgn, så er også alt det vi avler, bare løgn. Slik er det ikke bare med de ugudeliges sønner, men likeså med våre. Derfor er det påkrevet for dem å søke Gud, så de kan bli frelste. Forsøk bare hvor der er flere barn samlet, å felle en rettferdig dom. Du greier det ikke. Du vil få høre de roper i munnen på hverandre: «Det var ikke mig, det var ikke min skyld.» De voksne er ikke et plukk bedre, de forstår bare bedre å skjule sig. Det hele er en sammenfiltring av løgn. Det er bare en utvei med løgnen, og det er at løgneren dør. Den som snarest dør, får også først fatt i sannheten. Johannes var kvikkere til å dø enn alle de andre, som var mindre sannhetselskende enn han.

Gå inn i en eller annen forsamling og tal sannheten, du kan tale den så mildt og kjærlig du bare vil, så vil det synes for dem som om en ulv var kommet inn. Så gjennemtrengt av løgn er de. Engang skrev jeg til en broder: «Din bønn er bare hykleri.» Man ber som regel bønner som ikke passer til ens tilstand. Istedetfor å be og rope og skrike til Gud om frelse for sig selv, så later man som om allting stod så bra til og ber en pen bønn for andre. Denslags er ikke bønn. Det er uforfalsket løgn.

Dette tema anbefaler jeg til alle å dvele ved. Det er en gullgrupe.

Karl Pedersen.

Joh. 5, 39. De fleste ransaker skriften, fordi de tror å ha evig liv i den. Derfor så lite liv og kraft, derfor så megen tørhet. På nødens dag svikter det hele. Du har tenkt og regnet feil. Og I vil ikke komme til mig for å få liv. Hvorfor vil de ikke komme til ham? Er det så vanskelig? Hvor er han? Jo, han er utenfor leiren. Han er utenfor alt.

Jesus hadde ikke sitt liv i blomsterbeder, lakkmaling, huser o.s.v. Når man ikke engang kan avlegge det minste, hvorledes kan man da tenke å nå ut til ham — utenfor det altsammen. Jesus er på Sion, ved de evige bål, hos Gud som er en fortærende ild, der hvor syndere bever. Der trekker de ugudelige sig tilbake. De er bange for sakene sine. Hvo kan bo ved de evige bål? Bålene krever alt på ilden. Har du tro til å kaste alt? Du sier: «Det er ikke på den måten,» og så leser du litt og ber litt, og så forblir du i din tørre tilstand. Man holder sig midt inne i leiren og leser og leser og studerer til prest og tror man får evig liv av det.

Når man snakker med slike om jordiske ting, da skal jeg si de har greie på litt av hvert; men kommer man inn på åndelige ting, blir de tause. Det eneste de har å si er: «Jeg takker Gud fordi jeg er blitt frelst.»

Ser du hen til de evige bål, da vil du merke at der sitter en hel verden i ditt hjerte.

Andreas Nilsen, Brevik.

Lukas 9, 24—25. Det er noe i oss som skal forgå og noe som ikke skal forgå. Vår ånd skal ikke forgå. Men alt som kommer inn under kjødet, er forkrenkelig og må forgå. Gud attrår vår ånd med nidkjærhet, men står kjødet med dets lyster og begjær imot. Hvad vilde det gavne oss om vi fikk tilfredsstillet vårt kjød? En dag vilde vi se oss bedratt, og vår ånd var da blitt en tjener for løgn.

Esaias 57, 11. Se å få tak i det som gavner. Det er ikke å vinne verden som gjelder noget, men å bli ferdig med den.

Otto Baltzersen, Drøbak.

Luk. 13, 23. Mange er ikke istand til å erkjenne sannheten. Sannheten frir mig fra synden og binder mig til alle de hellige, både de som har levet her på jorden og de som lever nu.

Vers 26. De åt og drakk. Det er altså ikke nok at man i menigheten æter og drikker åndelig mat og drikke, hører og hører. Men dersom vi gjør sannheten, da får vi samfund.

Th. Ellefsen, Horten.

Rom. 3, 10 og flg. Slik er mennesket av naturen. Dette er sannheten om hver enkelt. Det er denne sannhet som er så vanskelig å gripe. Hvert menneske er gjennemtrengt av svik og løgn.

2. Tess. 2, 13. De var tatt ut til frelse og helliggjørelse og til å tro på sannheten. Menneskenes sinns ånd er avveket fra Gud og er bundet til synden. Derfor må de uttas til å bli utskilt fra synden i kjødet. Denne vei gikk Jesus som førstemann av alle brødrene. Han blev rettferdiggjort i ånd og led døden i kjødet. Skal det samme lykkes for oss, må vi tro sannheten.

Joh. 5, 31. Hadde Jesus vidnet ut fra sig selv (fra sitt kjød), da hadde hans vidnesbyrd ikke vært sant. Det samme er tilfelle med hvert menneske. Setter vi op mening mot mening på menneskelig vis, blir det bare løgn ut av det. Jesus sa: Det er en annen som vidner om mig. Denne «annen» var sannhetens ånd. Også vi må venne oss til å høre og gjøre efter hvad denne sannhetens ånd vidner for oss. La oss se hen til ham som ikke gjorde synd og i hvis munn der ikke blev funnet svik. Slik vandret han. Annen vei gis heller ikke for oss. Veien for vårt kjød går inn i døden. Gid vi som er uttatt til helliggjørelse, må bli ført frem til hele sannheten.