Hvilken retning og skikkelse har ditt liv.
Det står om Jesus at han tok en tjeners skikkelse på sig. Fil. 2, 7. Jesus sier selv: «Den som vil være størst, skal være alles tjener og træl.» Hos de som følger Jesus efter, kommer tjenerskikkelsen mer og mer frem; men hos de som ikke følger ham efter, kommer herskerskikkelsen frem. Herpå kan vi kjenne de som følger Jesus, og de som ikke følger ham.
Således har Gud elsket verden at han gav sin sønn, og således har Jesus elsket oss at han gav sitt liv. Skulde fallet oprettes, måtte der offer til. Offerånden er alle tings oprettelse. Offer er nøkkelen inn til et lykkelig og fruktbart liv. Kravets ånd er alle tings ødelegger. Den legger vårt liv øde.
Mange mennesker lider av tungsinn. Det er likesom mørke skyer alltid omslutter dem. Det hele er så trist og mørkt. De lengter ut av det, men makter intet. Hvor ligger utløsningen? Jo, i offerånden, den spreder skyene. Man har nemlig tenkt på sig selv, og krevet at andre også skulde tenke på en. Man har følt sig misforstått og tilsidesatt, og i all denne omsorg for sig selv har ondskapens åndehær lagt sig som en sky over ens sjelsliv og formørket ens håp, så livet er blitt en ørken. Man er blitt så bundet av denne kravets ånd, så man er helt maktesløs. Offerånden er den eneste som kan sprede disse skyer og gi nytt lys.
Den faste Gud har behag i, er at man deler sitt brød med den hungrige, klæder den nøkne o.s.v. Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom skal skride frem i hast, og Herrens herlighet skal slutte til efter dig. Når du utrekker til den hungrige hvad din egen sjel har lyst til, da skal ditt lys oprinne i mørket, og ditt mørke skal være som middagen. Es. 58, 7—12. Her ser vi, når man begynner å tenke på andre, da bryter lyset frem, da kommer lægedommen.
Sålenge man tenker på sig selv, er all trøst til ingen nytte. Solen er formørket, man er og forblir uten håp. Der må en sinnsendring til. Ens tanker må få en motsatt retning. Kravets sinn må omskiftes med offersinn, så ens tanker kan dreie sig om andres velvære i stedet for ens eget. Da vil Gud lede og mette oss i tørre egne og gjøre oss til en vannrik have, et kildevell, hvis vanne ikke slår feil.
Abraham fikk forjettelsen om at Gud skulde rikelig velsigne ham og rikelig mangfoldiggjøre ham. Hebr. 6, 14. Om Gud hadde rikelig velsignet ham, men ikke gitt ham avkom, hvor fattig han dog hadde været. 1. Mos. 15, 1—5. Men Gud gav ham avkom som kunde arve velsignelsen. Således vil også Gud gjøre med oss. Men mange tenker kun på å bli velsignet. Derfor søker de Gud, derfor går de på møter. Grunntanken i deres liv er å bli hjulpet og betjent. De er og forblir tross alt fattige. Jesus tok en tjeners skikkelse. Grunntanken i hans liv var å gi. Derfor var han i bønn hele natten, for å få noget av Gud å gi menneskene. Hans liv var et offer, derfor blev han vår frelses ophavsmann, og han skal sige: «Se, her er jeg og de børn Gud har gitt mig.» Hebr. 2, 13. Mange måler sig efter alle velsignelser Gud har gitt dem; men målestokken er ikke hvor meget jeg har fått, men hvor meget jeg har gitt. Derfor når vi søker Gud, måtte det da være for å få noget å gi. Det er den trang som gjør oss mangfoldig og som åpner døren inn til Guds forrådskammer, så vi blir rikelig velsignet.
Målet med den hjelp og velsignelse vi får, er å bli dyktiggjort til tjenestegjerningen til Kristi legemes opbyggelse. Efs. 4, 12. Her har vi retningen for vår utvikling og fremgang. Dersom våre gjerninger og vår tale ikke har den retning, da brenner det op. For Kristus som hovedhjørnesten og grunnvold hadde en tjeners skikkelse, og med den grunntanke og i den skikkelse må hele bygningen bygges, hvis det skal bestå for ilden.