Solens og månens lys

Solens og månens lys.

Solen er selvlysende. Den er en eneste ild. Den trenger ikke til lys eller varme fra nogen annen. Den spreder både lys og varme i millioner av mile rundt om sig. Månen får sitt lys fra solen. Uten solen var den mørk, og vi så den ikke. Den kommer heller ikke til å bli selvlysende av solens lys utenfra; men dersom det fantes en ild inneni den, som etterhvert satte hele månen ibrand, da blev den selvlysende og trengte ikke lenger solens lys.

Slik er det også med dig. Du blir heller ikke skinnende ved at andre skinner på dig. Du blir ikke god ved at andre er gode mot dig. Du får ingen levende kilde inneni dig ved at levende vann fra åndens kilder risler ned over dig. Når all denne tjeneste ophører, er du like mørk og ond og tørr som før. Men dersom du vandret i alt dette lys, all denne godhet, alt dette kildevell den stund det betjente dig, vilde du når det ophørte, selv være et lysets barn, Joh. 12, 36, selv ha en levende kilde inneni dig, Joh. 7, 38. Ingen, ikke de mest gudfryktige engang, kan gi dig noget av sin ild, iver eller herlighet til evig eiendom. De kan kun opgløde og styrke dig til å tro, og vende dig innover til å lyde åndens virkninger. Da får du av Guds herlighet til evig eiendom. De forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. Daniel 12, 3. Ikke om du blott har hørt, men dersom du har latt dig ført til rettferdighet.

Hvorfor har du så liten ro i ditt hjerte, hvorfor har du det så travelt med å gjøre dig til for mennesker. Hvorfor renner du alltid avgårde for å høre, og høre og høre så meget? Hvorfor har du det så travelt med å få greie på hvad andre synes og mener om dig? Jo, fordi du ikke vandrer for Guds åsyn, men for menneskers. Gud er i sitt hellige tempel, vær stille for hans åsyn all jorden. Hab. 2, 20. Du påvirkes utenfra; men templet grunnlegges innenfra. Sennepskornet søker sig næring derinne hvor det er lagt.

Bruden hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis. Åp. 21, 11.

Dersom den ild Jesus har kastet på jorden, Luk. 12, 49, får gjøre sitt verk i ditt indre, blir du som en strålende sol i de dødes opstandelse. Dersom ikke, blir du av dem som skal vandre i slike solers lys. Åp. 21, 24.