(Guds arbeid)

Av F. B. Meyer.

Vannene strømmet over mitt hode; jeg så: Jeg er fortapt. Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring! Klag. 3, 54—56.

Du og jeg befinner oss nede i stenbruddet, og der blir vi hugget, meislet, filt. Eller så er vi i sagen og sages, høvles, gjennembores av spiker. Vær ved godt mot! Det skal ikke våre lenge. Det forberedende arbeidet er snart gjort, og så skal vi utgjøre deler av den bygning som er evig. I himlen blir hverken hammeren, øksen eller noget annet jernverktøi brukt. Lidelsen har utført sitt arbeide. Sorg og sukk har flydd. Apostelen Paulus som mer enn nogen annen visste hvad som menes med prøvelser og lidelser, kunde med full visshet si: «Jeg holder for at denne tids lidelser intet betyr i jevnførelse med den herlighet som skal åpenbares på oss.» Da skal Guds stad stråle i fullkommen herlighet, og dens murer skal kalles frelse og dens porter lovsang. Og de frelstes seierssang skal lyde: «Han som sitter på tronen og Lammet tilhører lov og pris og ære og makten i evigheters evighet.»