Gal. 6, 7—9 og Luk. 6, 35—38.
Hvad et menneske sår, skal han og høste. Det er en lov i det naturlige som i det åndelige. Det kan ikke forandres — til stor trøst for de opriktige. Hadde den lov ikke vært, vilde livet være et lotterispill, uten holdepunkt. Hvis landmannen når han sådde, ikke visste hvad han fikk igjen, hvad skulde han da rette sig efter? Nei, hans trøst er at hvad han sår, får han igjen. Når det gjelder det timelige, forstår alle det; men i det åndelige er man sig det ikke bevisst! Hvad man sår, er man ikke så nøie med, skjønt alle håper på en god høst. Men å strebe efter god høst når man sår ondt, det er som å stampe mot brodden. Mangt et sukk og spørsmål får sitt svar i det: Hvad du sår, det skal du høste! Her har vi en ufeilbar rettesnor i vårt liv. Hvem vil vel da klage over sin skjebne? Jo, de som har sådd i kjødet. Jud. 16.
Gi, så skal eder gives. Det landmannen har å gjøre om våren, er å gi; han sår. Sår han karrig, høster han karrig. Men han høster ikke med det samme han sår. Han må vente tålmodig. Å så i kjødet er det letteste. Derfor er det mange hovmodige som sår i kjødet, og dog ser ut til å ha lykke på sin vei; men høsten er bare ikke kommet. De som bar sine nek hjem med frydesang, hadde sådd med gråt. Sal. 126, 5—6. Skal man så i ånden må man fornekte sig selv. Man må lide døden efter kjødet. I såtiden kan det se ut som de har det sværest. Man kan diskutere hvad som lønner sig; men når høsten kommer, vil resultatene vise det. Lykkelig er den som kan synge frydesang om høsten.
Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. Hvem kan vel da klage over det mål han får tilmålt? Alt går efter lover. Derfor vandrer vi ikke i det uvisse, eller fekter i været. Salig er den som vandrer i Herrens lov. Han har et godt håp og en velsignet trøst i all sin gjerning. Sal. 1, 2—3.
Vær barmhjertige likesom eders Fader er barmhjertig, og døm ikke, så skal I ikke dømmes.
Ubarmhjertigheten gjør at hjertet blir kaldt og stengt, og forblinder en så man dømmer den uskyldige. Jesus sier: «Dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige». Matt. 12. 7. Man går omkring håpløs og synes Gud har stengt til for en. Ja, dersom du visste hvad det ord betyr: Jeg har lyst til barmhjertighet. Da vilde livet bli helt anderledes for dig; for hvad du måler ut, blir tilmålt dig igjen. Ja, måtte Gud gi oss å forstå hvad det ordet «barmhjertighet» betyr for oss selv og våre omgivelser. Ubarmhjertigheten legger vårt liv øde; men barmhjertigheten leder oss til de trengende. Den lærer oss å hjelpe menneskene. Dette forstod ikke fariseerne. De klandret Jesus fordi han spiste med toldere og syndere. Jesus svarte dem: «Gå bort og lær hvad det vil si: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer.» Matt. 9, 10—13.
Gud er stor. Han forbarmer sig over alt og alle; derfor holdes det hele i live. Hvor ringe og ussel den er som er ubarmhjertig og dømmer.
Gud har lyst til barmhjertighet. Efterhvert som vi lærer det, skal der også fra vårt liv rinne strømme av levende vann.