De dårlige og de kloke jomfruer

De dårlige og de kloke jomfruer.

Jesus taler om sin gjenkomst og sier: Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Matt. 25.

Vi vet at vi er kommet til de siste tider, og som følge derav vet vi også at de ti jomfruer er underveis for å møte brudgommen. Alle jomfruer er rene. Alle er de døpt med den Hellig-Ånd; for de går jo brudgommen imøte, og Ånden er veilederen til brudgommen. Alle har lamper og olje på lampene.

Men fem av dem var dårlige og fem kloke. De dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig. De dårlige hadde bekjennelsen, og alt det ytre var iorden. De beundret nådegavene og hadde det hyggelig og festlig innen sin forsamling. Kun ett manglet, og det som var vesentligst, nemlig olje. De dårlige jomfruer hadde ikke knuste oliven til lysningen. Deres egenvilje hadde ikke vært i persekarret.

Men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. De hadde daglig tatt op sitt kors. De hadde fornektet sig selv, og derved hadde de fått olje på sine kanner. De hadde fulgt Skriftenes råd og vandret i troens lydighet. De dårlige derimot stolte på at de var i den riktige forsamling og hadde den rette lære, og så festet de, spilte og sang og hadde det riktig gemytlig. Den indre røst talte nok uophørlig, men det var da ikke så nøie; den ene var jo likeså god som den annen, og så kom der aldri en dråpe olje på kannen. De kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. De skiller aldri kannen fra lampen. Begge dele bærer de stadig på sig og i sig.

Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

Når trengslene braker løs for alvor i de siste dager, da vil man gjerne sovne av bedrøvelse, likesom disiplene! De kloke jomfruer har jo dobbelt trengsel, eftersom de alltid skal skaffe olje til sine kanner. De dårlige jomfruers trengsler består vel mest deri at deres forsamling ikke mer har nogen fremgang. For nogen indre trengsel har de jo aldri visst av, eftersom de ikke har olje på sine kanner.

Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham imøte.

Dette «midt på natten» tilkjennegir at tiden er mørk. De helliges makt er fullstendig knust. Den antikristelige ånd råder, og de kristne har intet å si. Ut fra dette tidens mørke kommer Herren. Herren har sagt han vil bo i mulmet. Og Gud som bød at lys skulde skinne frem fra mørket, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter. 2. Kor. 4, 6.

Gud gjør det bestandig slik, at når mørket er på sitt dypeste, da kommer han med sitt underfulle lys. Slik også i sin gjenkomst. Han kommer midt på natten.

Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper istand. Nu var man det man var, hverken mer eller mindre. Lampene blev gjort istand.

Men de dårlige så til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. Nu stod de der alene. De hadde hele tiden stolt på hverandre og på predikanten. Men nu gjaldt det kun hvad de selv personlig hadde erhvervet sig. Og hvad hadde de? Jo, en sluknet lampe og ingen olje. Et ynkelig syn, og det midt på natten.

Men de kloke svarte: Nei, det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøpmennene og kjøp til eder selv.

Det er et langvarig arbeide å skaffe olje på kannen. Knuste oliven, knust egenvilje er ikke gjort i en fart å få tak i. Denne olje må dryppe ned på kannen i livets skole. Men de kloke svarte rett, for de dårlige jomfruer har jo en slik lære at olje på kannen kan de skaffe sig i en fart. Og nu skal de få en skjebnesvanger prøve på sin falske lære. Gå og kjøp, sier de kloke jomfruer. Og enda anskriket har lydt, så er de enda så gjennemsyret av sin lære om at åndsdåpen i et øieblikk gir dem alt hvad de trenger, så de løper naturligvis til hver sin kjøpmann, predikanten, og ber ham om en fornyet åndsdåp, påfylling av kannen. Men det går ikke. Den lære er helt og holdent uholdbar. Kun personlig troens lydighet gir olje på kannen.

Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

De kalte ham Herre, herre, men gjorde aldri hvad han befalte. Hvis de det hadde gjort, da hadde der også vært olje på deres kanner. Men nu var de tomme, og så blev de stående utenfor, der de egentlig i realitet alltid hadde stått. Det var kun i innbildningen alt var iorden.

Guds vilje er vår helliggjørelse. Knust egenvilje er knuste oliven. Det gir olje på kannen. Jesus sier selv: For jeg er kommet ned fra himlen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt mig. Joh. 6, 38. Bruden må ha samme utdannelse som brudgommen. De må begge gjøre Faderens vilje. Og noget mindre gir ikke olje på kannen og adgang til å bli ett kjød med ham. Dette er bruden. De andre blir stående utenfor med en utbrent lampe og ikke en dråpe olje på kannen, og det i belg mørke, midt på natten. Og dertil får de svaret fra brudgommen: Jeg kjenner eder ikke. Hvor farlig er det ikke å følge hyrder som søker sitt eget, og som for ussel vinnings skyld holder sannheten nede i urettferdighet. Disse som forkynner at syndelegemet er uttatt ved åndens dåp. Vokt eder for denne «syndefrihets lære». Og vokt eder for læren om «synd og nåde». Ingen av disse lærer bringer en eneste dråpe olje på kannen. Kun knuste oliven, knust egenvilje, Kristi lidelsessamfund og dannelsen til å ligne Kristus i hans død, gir drypp, drypp, drypp av olje til lysningen ned på kannen. Vær derfor Ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. Jak. 1, 22.