Åndelig fattigdom

Åndelig fattigdom.

Hvad den er, leser man sig ikke til, man lever sig til den. Mennesket får gjøre den bitre erfaring at det savner ånden fra oven og er et åndelig fattiglem som helt og holdent må taes hånd om av Guds barmhjertighet. Det innvortes menneske er uten hus: Ikke et eneste sted hvor det kjenner sig hjemme. Det er uten mat, sulter og fryser, uten klær å skjule sig i. Det skammer sig for Gud og mennesker og fryser og ryster. Ikke nogen levende lyst til det gode, ingen kraft til av hjertet å gjøre det.

I bergpredikenens portskole (begynnerskole) far man et slikt kjennskap til sig selv at man innfor Gud og mennesker med hånden på sin bibel kan sverge og si: så sant Gud hjelpe mig til liv og sjel — jeg kan ikke gjøre en eneste av bergpredikenens gjerninger slik som den bør og må gjøres. Alt, endog det beste er urent. Hele livet fra hjerteroten helt ut i fingerspisser og tær er livløst, vrangt, selvisk, jordisk, kjødelig og forbannet. Det har ved synden fått et falskt middelpunkt. Alt kredser omkring mig selv. Jeg søker mig selv i alt, endog i mine beste gjerninger. Og jeg begynner å få bange anelser om at her i mitt falske centrum, i min egenvilje, ligger helvedets frø og en fryktelig mulighet for å beholde mitt liv, sette mig fast i mig selv og dermed miste mitt liv og gå evig fortapt. Matt. 16, 23—26. I bergpredikenens port kastes inn i hjertet så pass mange gnister av Guds vrede, at jeg både vet hvad den er og aldri glemmer den mer; og så meget av åndekvalens ild at jeg både vet hvad helvedet er og aldri betviler dets mulighet.

Den åndelige fattige er salig, sier Herren; for himlenes rike tilhører ham. Og han blir med visse mellemrum løftet op og ut fra sig selv og får skue profetisk — for han lever sitt gamle testamente — og han får da kaste et blikk inn i dette rike og får smake noget av dets rettferdighet, fred og glede. Derav vet han hvad som venter ham der fremme i pinsen og hvad som kan bli av ham om Gud får gjøre ham til et pinsebarn. Men da han ennu ikke vil slippe sig selv, så slipper Gud ham atter ned i selvet, hvor han igjen får gå en ytterligere portskole, for at han så endelig tilslutt skal gå trett av sig selv og ta farvel med sig selv og bli frelst av nåde.