Kristi død

Kristi død.

For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Rom. 6, 10. Gjennem død til liv er frelsens vei, det var Jesu vei, og det er vår vei. Jesus døde sin død for synden, og således skal også vi akte oss som døde for synden, men levende for Gud.

Det er et stort frelsesverk Jesus har fullført, ved sin død. En kilde til rensning fra all synd, og kraft til å beseire enhver fiende. Hvor denne frelse blir mottatt, sprenges bånd og lenker, mørkets makt må vike, og liv og uforkrenkelighet kommer frem. Vil vi lære ham og hans frelse å kjenne, og kraften av hans opstandelse, så må vi forenes med ham i hans død. Det er i hvilket forhold vi står til hans død, som for oss har så uendelig meget å si. Utenom den er ingen kraft og intet håp om himmelsk herlighet, men i hans død beseirer vi Satan selv. Intet vesen av denne verden kan stå sig for døden, og ingen syndens makt kan eksistere hvor Kristi død råder.

Jesu vei må bli vår vei. Det er ikke nok at Jesus led døden i kjødet, og loven derved kom til sin ende, for Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror; men lovens krav må også opfylles i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter ånden.

I Jesu død har vi tilgivelse for alle våre synder og makt til å la syndelegemet bli til intet. Denne frelse er verdt all vår kamp og møie. Den kostet Jesus usigelig meget; må vi derfor benytte oss av så stor en frelse. Jesus sa til sine disiple: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med. Mark. 10, 39. Der får vi adgangen og befalingen til å gå den vei han selv gikk. Og på den vei er det vi dannes til å ligne ham i hans død, og vi blir forvandlet efter hans billede fra herlighet og til herlighet. «Min kalk skal I drikke.» Hvem hører disse ord idag? Og hvem er villige? Tilgivelse og evig liv er det mange som vil ha, men når Jesus innbyr til å følge ham efter gjennem lidelse og død, da blir det få igjen. Den vei som fører til livet er smal, og få er de som finner den. Matt. 7, 14.

Det er Jesu vei vi skal gå, han som uttømte sin sjel inntil døden. For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor. 1. Pet. 2, 21. Men uttømmer vi ikke vår sjel, og tar vi ikke hver dag op vårt kors, da følger vi ikke hans fotspor, og er ikke blandt de som lider med ham. Rom. 8, 17. Å ha del i Kristi lidelser er grunnlaget, forat vi i hans herlighets åpenbarelse kan glede oss med jubel. 1. Pet. 4, 13. Her er det lett å vike fra sannhetens ånd til villfarelsens ånd. Mens sannheten ikke er tilfreds før den får kløvet sjel og ånd og dømt hjertets tanker og råd, forat Kristi død kan bli den herskende i menneskets liv, så nøier villfarelsens ånd sig med eventyr og behagelige ting for kjødet, og fremfor alt må ikke noget til personlig frelse komme frem.

For sin død, den døde han én gang for synden. Den dom som derved gikk over synden var fullkommen. Efter Faderens vilje fullførte Jesus dødens vei. Gjennem lidelser blev han fullendt, og ved Guds nåde smakte han døden for alle. Hvor fryktelig døden og dens makt er, ser vi av da en syndet og falt, så trengte døden igjennem til alle. Guds bud var at av treet til kunnskap om godt og ondt, må der ikke etes. Men synden tok anledning av budet, mennesket falt, og døde den samme dag. Ånden skiltes fra Gud, og mennesket blev drevet ut av Guds have. Sjelen var falt fra å la sig styre av ånden til å la sig lede av kjødet. Og nu har alle syndet og fattes Guds ære, og er av naturen vredens barn, døde i synder og overtredelser. Inn i dette menneskeslektens mørke bragte Jesus lys og håp. Han gikk tilverks mot årsaken til alle syndens fryktelige følger. Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om mig — for å gjøre, Gud, din vilje. Hebr. 10, 5—7. I legemet beseiret Jesus menneskets egenvilje, tilveiebragte død over synden, og innviet for oss en ny og levende vei gjennem kjødet. Fallet er gjenoprettet, Satans makt over kjødet er brutt, og adgangen er åpen for alle til å gjøre Guds vilje.

Når Gud skulde frelse menneskene fra den åndelige død og fra djevelens makt over deres liv, så gjorde han det ved døden. Ved den skulde han som hadde dødens velde, tilintetgjøres. Derfor kom Jesus med død, og derfor må Jesu død finnes hos alle som vil seire over kjødet og Satans makter. Hans død var for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Hans efterfølgere akter sig som døde for synden, men levende for Gud, og er en duft av død til død, og av liv til liv.

Når vi ombærer Jesu død i vårt dødelige legeme, så kommer blodets vidnesbyrd frem, og det er i kraft av det Gud reiser oss op, og gir oss del i Jesu Kristi herlighet.