Guds ord forkynnes

Guds Ord forkynnes.

Brødrn. S. Bratlie, A. J. Smith, J. Kronstad, Elihu Pedersen og Ronald Henriksen er f. t. i Telemark, hvor de alle vegne treffer hungrige sjeler. Og det forundrer mig ikke; for overalt blir der talt til syndere, så de nyfrelste får ingen næring, og de dør i hopetal av sult, mens de som avlet dem flakker om på nye felter for å sette nye spebarn inn i en verden, hvor ingen gir dem hverken vått eller tørt. Jesus befalte sine disipler å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens, Sønnens og den Hellig-Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Matt. 28, 19—20. Legg merke til: Gjøre dem til disiple og lære dem å holde. Her ligger selve kjernepunktet.

Det er just hvad de fem unge brødre gjør, og det kan de gjøre, eftersom de fra barns ben har øvet sig i å være disipler og i å holde hvad han har befalt.

De har nu hatt møter i Langesund, Brevik, Skien, Lunde, Bandaksli og Dalen i Telemark. Især er det unge menn som samler sig om dem og vil høre. Også ledere av forsamlinger tar imot ordet.

I Trysil og Ljørdalen hvor de var tidligere og forkynte disippelskapet, lever vennene vel og samles om Guds Ord. En av dem, Gunnar Sundmark, skriver:

«Skal si vi har det godt i samfundet. En håndfull som vil være Kristi efterfølgere kommer sammen hver onsdag og søndag til bønnemøter. Disse har vi i forskjellige hjem. De to siste møtene har vært her på Sundstøa. Særlig søndagsmøtet var godt besøkt. Herren er nær og velsigner. Flere av brødrene er svært i ilden og virker kraftig med vidnesbyrd og inntrengende bønn. Søstrene står også kraftig fast, og jeg ser fremtiden lyst imøte. Han som har begynt en god gjerning i oss, vil også fullføre den.

Forfølgelsene uteblir naturligvis ikke nu heller. Men lyset er sterkere enn mørket, og sannheten skal frem. I verden er der trengsler, men selv i disse kan vi være frimodige; for Herren har overvunnet verden. Og i hans fotspor er det vi skal vandre. Likesom Jesus Kristus blev utsatt for fristelse, forfølgelse og forsmedelse, blir vi det også, men han seiret — og vi skal seire. Ja, i sannhet et veldig kall vi er kalt til.

Min mor hadde for en tid siden brev fra en eldre søster i Ljørdalen. Hun priser Gud for den nåde som er utvist dem derborte. Så enkel og rettlinjet hadde de ikke før sett denne vei tidligere. Men nu — ved de unge brødres hjelp — var veien blitt klarlagt. I sannhet en stor nåde fra Gud. Ja, vi i Innbygda (Trysil) kan nok si det samme. Vi merker alle sammen at det er såre nødvendig for oss å stå skulder til skulder og holde fast ved de lærdomme som vi ved eders arbeide er blitt oplært i. Vi kjenner derved at vi mer og mer blir knyttet sammen med bånd som ikke er av denne verden, men av Gud. For når vi vandrer i lyset — Gud selv er jo bare lys — da kjenner vi samfundet, som også finnes i alle de hellige. Og ikke bare det, men også en stadig vekst opover til ham som er hodet, Jesus Kristus. For den opriktige opgår lys. Derfor gjelder det for oss å være årvåkne, stå faste i troen og være vedholdende i bønnen, så vi våker i den med taksigelse.

Mon tro det kan lage sig til for et besøk her i høst eller til vinteren?

På søndagsmøtet leste jeg op for vennene brevet fra br. Bratlie. De ba mig hilse hjerteligst når jeg skrev.»

Så langt br. Gunnar Sundmark. Nu skal ordet holdes, og derved kommer samfundet av sig selv. Og det gjør det nu i Trysil. Derover gleder vi oss; for det samfundet er ekte, og kjærligheten i det er guddommelig.

Br. Oscar Hansen og jeg var nylig på Vestlandet. Vi besøkte Kr.sund N., Molde, Måløy, Rugsund, Bergen og Nesbyen. Vi merket fremgang alle vegne. Brødrene avla meget klare vidnesbyrd. I Rugsund, rett inn for Hornellen i Nordfjord, hadde vi et velsignet møte. Vennene fra Måløy med sang og musikk var med. Stuen og sideværelsene var fylt med tilhørere. En hel del barn var også tilstede. På opfordring sang barna meget vakkert: Jeg er lyklig søndag, mandag, tirsdag o.s.v. Dette gjorde et sterkt inntrykk på de eldre. Må Gud velsigne dem, så det kan skje og vare ved.

Det kunde være meget å si om en slik reise, men vi skal kun nevne, at det også på denne tur gikk som gl. Simon profeterte: Denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel. Nogen tok imot ordet og gledet sig, andre snøret sig sammen og blev vrede.

Må Gud frelse oss fra slik vrede, når ordet forkynnes.