Stevnereferat: Nyttår 1934/35 - Oslo

Nyttårsstevnet i Oslo.

Det var et av de beste stevner vi har oplevd i Oslo. Der lå et dypt alvor over alle. Det var som om enhver var sig sitt ansvar bevisst. Den store vekkelse som var gått over forsamlingene fra påskestevnet, pinsestevnet og Nesbystevnet, hadde satt sitt preg på alle. Vi forstod at Gud hadde gjort en stor gjerning iblandt oss. Mange unge var tilstede, og flere av dem var nyfrelste. Br. Løken kom fra Hallingdal med mange venner. Fra Fredrikstad, Sarpsborg, Horten, Drøbak og Hønefoss møtte man godt frem. Og så hadde vi alle Oslovennerne.

En ting blev vi enige om, og det av hjertet, og det var at nu skal vi be Gud om å åpne dørene for oss, så disse velsignede sannheter om frelsen ved Kristi liv kan bli åpenbart også for dem som kun kjenner forlikelsen ved hans død. Rom. 5, 10. Vi trenger vekkelse utover, likesom vi har fått den innover. Og nu vil vi be vennene på ethvert sted om å begynne bønn om åpne dører og frelse for sitt folk og for syndere. Mange opriktige sjele sitter bundne innen partiene og voktes godt på, så de ikke slipper fri. Aldri har Gud laget partier; det er et djevelens verk. Der skal være én hyrde og én hjord. Vi har i en og samme ånd adgang til Faderen, enten vi er jøder eller grekere. Gud hører bønner, og vi skal be. Det må bli alvor av den sak.

Der blev talt om nidkjærhet; for vår Gud er en nidkjær Gud. Likeså om å gå til ham utenfor leiren, Hebr. 13, og bære hans vanære. Jesus Kristus blev vanæret i sine kjøds dager. Der blev sagt om ham: Se hvilket menneske! Der utenfor leiren var opholdssted for alle urene. Se 5. Mos. 23, 10—13. Dit ut skal vi følge ham; for han blev regnet blandt overtredere, skjønt han var renere enn alle de tilhope, som var der inne i leiren. Men det har sin dypere åndelige betydning som ikke kan nevnes her. Det er dit ut til ham vi vil be Gud åpne dører for sitt folk innen leirene. For der ute er det velsignet å være, og det er der vi har et alter å ete av som de ikke har rett til å ete, som gjør tjeneste ved teltet. Hebr. 13, 10. Derfra har vi frihet til ved Jesu Kristi blod å gå inn i helligdommen. Fra vanæren går vi inn i helligdommen. Men innenfor leiren, innenfor alle partiene er det ingen vanære å være. Derfor er det heller ikke derfra nogen adgang til helligdommen — uten først å gå ut til ham — utenfor leiren. Det alter, hvorpå man eter hans kjød og blod, står utenfor leiren. Innenfor leirene eksisterer ikke noget sådant alter. Der innenfor befinner alle de sig som peker fingre og taler ondt, og som tror sig å gjøre Gud en dyrkelse ved å slå ihjel enhver som går til ham utenfor leiren. Der innenfor i leirene driver man religiøse forretninger, og der finner de veltalende sig et levebrød. Gudsfrykt er det ikke så nøie med. Blir nogen for gudfryktig i deres øine, da blir han utelukket av synagogene. For der innenfor i leirene skal man ha det hyggelig, festene må gå rundt, ingen må forstyrre ved å si formeget sannhet.

Derfor er vi enig med Skriften som sier at partier er kjødets gjerninger. De står sidestillet med utukt, urenhet, avgudsdyrkelse, avind, mord og drikk. Gal. 5, 19—21. De som gjør slikt (lager partier) skal ikke arve Guds rike. De får sig måskje et levebrød, men ingenlunde Guds rike. Derfor advarer de av hjertet mot å gå til ham utenfor leiren; for det ødelegger forretningen. Hvadsomhelst, sies der, bare ikke utenfor leiren.

Men Ånden og bruden sier: Kom. Kom til ham utenfor leiren og bær hans vanære, så skal du bli herliggjort med ham.

Stevner utenfor leiren er noget vidunderlig skjønt. Ofring på alteret der utenfor skaper gjestebud. Hvor i Bibelen står der skrevet om katolsk kirke, Luthers kirke, metodistkirke, baptistkirke, pinsevenner o.s.v. De er stiftet av mennesker som gjør overgrep på Guds folk. Mennesker som skattlegger mennesker vundne ved Kristi blod, og lager en levevei for å tjene dem som hyrder. Det er betalte hyrder som forsvarer partivesenet.

La oss be Gud om å få salvede øine.